Jernbanemagasinet banner
2014

– Vil ha mer konkurranse

Flytogsjefen mener dagens organisering av jernbanen er rotete. Hun mener mer konkurranse vil gi mer penger til jernbanen.

Foto: Brian Cliff Olguin
Foto: Brian Cliff Olguin

Flytoget mener dagens organisering av jernbanesektoren er rotete. Dessuten vil de ha mer konkurranse fordi det vil gi mer penger til jernbanen – til beste for kundene.

Flytoget eies av Næringsdepartementet. Jernbaneverket, NSB og Statens jernbanetilsyn er alle styrt av Samferdselsdepartementet. Det gir rotete og utydelige roller, mener adm. dir. Linda Bernander Silseth:
  – Det vil hjelpe Samferdselsdepartementet at vi rydder opp i de rollene. NSB bør bli et rendyrket persontrafikkselskap plassert under Næringsdepartementet. Det vil gjøre det enklere for Samferdselsdepartementet å være regulator.
  Flytoget AS har levert en av de mest omfangsrike hør­ingsuttalelsene til jernbanereformen. Det forklarer Bernander Silseth med at de daglig, i den operative virksomheten av Flytoget, opplever utfordringer knyttet til hvordan sektoren er organisert i dag.
  – Bare for noen år siden var jernbane det samme som NSB. Nå er det mange aktører, men eierskapet til produksjonsfaktorene og den historiske arbeidsdelingen mellom Jernbaneverket og NSB er fortsatt styrende for alle disse.
  Sett fra Flytogets side er det komplisert at NSB eier produksjonsfaktorer som er viktige for alle som vil kjøre tog i Norge, slik som togmateriell, billettsystem, jernbaneeiendommer, verksteder med mer.
  – Det aller viktigste sett fra vårt ståsted er å legge til rette for konkurranse på like vilkår. Dernest at ansvar og myndighet på de ulike områdene er helt avklart.
  En ubetinget forutsetning for å få til konkurranse – sett fra Flytogets side – er at rammene for virksomheten er forutsigbare.
  – Det er de ikke i dag. Derfor er det helt uinteressant for utenlandske selskap å komme til Norge nå. Først må det ryddes opp i organiseringen.
  Konsernsjefen i NSB, Geir Isaksen, presenterte sitt forslag til en nyorganisering av jernbanesektoren all­erede i slutten av november. NSB vil ha to nye selskap – ett som tar seg av infrastruktur inklusive eiendommer, og ett som skal ta seg av trafikken på skinnene samt være ansvarlig overfor kundene. Det første selskapet vil de ha underlagt Samferdselsdepartementet, det andre under Næringsdepartementet.
  NSB anbefaler å etablere de organisatoriske rammene for den framtidige jernbanen i Norge før det legges ut noen nye anbud på konkurranse.
  – Dette er viktig for å legge til rette for konkurranse på like vilkår og skape tilstrekkelig forutsigbarhet for anbyderne, skriver NSB i sin høringsuttalelse – og ordlegger seg med andre ord akkurat som Flytoget.

 «Konkurranseutsetting vil kreve langt større bevilgninger,
mye mer enn det vi har hørt om til nå.»
Linda Bernander Silseth, adm. direktør i Flytoget

Mer konkurranse
Det gjennomgående ønsket nedfelt i regjeringens sundvollenerklæring er å åpne for mer konkurranse om det meste innen jernbane. Akkurat det synes Linda Bernander Silseth er bra – fordi det vil medføre større satsing på jernbane og et bedre tilbud til kundene.
  – Men er ikke formålet med konkurranse at det ikke skal bli behov for så store pengeoverføringer fra staten?
  – Nei, tvert imot. Konkurranseutsetting vil kreve langt større bevilgninger, mye mer enn det vi har hørt om til nå, om dette skal lykkes ved å få flere til å reise med tog og gi en totalt sett bedre kundeopplevelse. Det er en gjensidig avhengighet her, sier Bernander Silseth og viser til Gjøvikbanen som eksempel. Der oppsummerte Transportøkonomisk Institutt at det skjedde mer på denne banen de fem første årene etter konkurranseutsettingen i 2006 enn på de 30 foregående.
  – Kravene fra omgivelsene blir annerledes ved konkurranse. Det er skjerpende. Når infrastrukturen blir topp moderne, vil behovet for å bruke penger på å kjøpe transporttjenester fra togselskapene gå ned. Det skjedde også på Gjøvikbanen, der staten sparte tolv prosent i tilskudd. Men på den andre siden blir kravene til standarden på infrastrukturen – spor, stasjoner, kapasitet og hastigheter høyere. Høy fart er en forutsetning for at toget skal gjøre en best mulig jobb for samfunnet med å binde sammen bo- og arbeidsregioner, og er en viktig årsak til Flytogets suksess. Der må det brukes mer penger enn i dag, forklarer Bernander Silseth.

Sentralisering
NSB og Flytoget er også enige om at det må være en sterkere sentralisert samordning av offentlig kjøp av både buss og tog, og for utviklingen av knutepunkt for de ulike transportslagene.
  – Det bør etableres et sterkere strategisk planleggingsorgan under Samferdselsdepartementet. Vi ser at i Sverige er det blitt for mange aktører. Da forsvinner den overordnede premissgiveren. Ruteplanprosessen fungerer best når den er sentralisert til ett sted – og alle togoperatører må selvsagt likebehandles, mener Bernander Silseth.
  Men NSB og Flytoget er uenige om hva slags kontrakter det skal konkurreres om: bruttokontrakter eller nettokontrakter. Ved en bruttokontrakt tar selskapet på seg kjøring mot et bestemt vederlag, mens alle billettinntektene tilfaller oppdragsgiver, som også får ansvaret for å drive markedsføring og skaffe flere kunder. Ruter AS er en slik oppdragsgiver for Oslo og Akershus, AtB i Sør-Trøndelag.
  Ved nettokontrakt får selskapet en fast sum, men beholder billettinntektene selv. I så måte blir det i togselskapets interesse å skaffe flere kunder og utvikle tilbudet. NSB anbefaler bruttokontrakter, Flytoget nettokontrakter.
  – Vi vil ha nettokontrakter fordi det da er togselskapet som «eier» kunden og er ansvarlig for hele kundeopplevelsen. Vi mener all drift og utvikling må gå i retning av det kunden vil ha. I dag blir det tatt altfor lite hensyn til hva kundene ønsker av et framtidig togtilbud, sier Linda Bernander Silseth.