Jernbanemagasinet banner
2014

Oslo S forskyver seg

Grunnen under Oslo S synker og forskyver seg sideveis mot sjøen – etter at det er ført opp en rekke bygg rundt stasjonen. Banesjef Guttorm Moss er bekymret.

Foto: Øystein Grue
Foto: Øystein Grue

– I tillegg til at grunnen synker opplever vi at den forskyver seg, forklarer banesjef Guttorm Moss, som har ansvaret for infrastrukturen på landets største jernbanestasjon.
  Det er spesielt forskyvingen som bekymrer ham:
  – Det er mulig å justere skinnegang som synker tilbake til riktig høyde. Master og kontaktledningsanlegg kan også følges opp med justering og andre tiltak. Men å flytte spor som har forskjøvet seg er vanskelig – særlig på Oslo S. Her henger sporene sammen i et stort og omfattende system med sporveksler og sporkryss som ikke vil bevege seg i samme grad som grunnen under.

 

«Å flytte spor som har forskjøvet seg, er vanskelig.»
Guttorm Moss, banesjef Oslo

Økt oppfølging
Det har alltid vært setninger på deler av Oslo S. Men Guttorm Moss er ikke i tvil om at spesielt utbyggingen av Barcode på sørsiden og de nye kontorbyggene på Grønland på nordsiden har forsterket utviklingen.
  – I starten da man gravde ut Barcoderekken, var ­setningene store. Nå er setningene blitt mindre, men det har oppstått en del skader, og situasjonen krever økt oppfølging og dermed økte kostnader for Jern­bane­verket.

DÅRLIG GRUNN: ­ – Setninger har vi alltid hatt på Oslo S. Stasjonen er bygget på en fylling, sier banesjef Guttorm Moss i Jernbaneverket.
Foto: Øystein Grue

400 års utfylling
Oslo S er anlagt på en fylling hvor det opprinnelig var sjø. Utløpet av Akerselva lå på 1600 tallet der hvor spor 1 ligger i dag. Fra dette tidspunktet begynte en sakte utfylling mot sør. Rundt 1880-tallet skjøt utviklingen fart, og området fikk sin endelige form på 50-tallet. Senere er Akerselva lagt i kulvert under stasjonen.
  – Setningene varierer i forhold til avstand ned til fjell og hvor lenge utfyllingene har satt seg. I tillegg er setningene de siste årene påvirket av byggevirksomheten i området, som igjen har påvirket poretrykk og grunnvannstand, understreker Guttorm Moss.

Samarbeid
Statens vegvesen og Jernbaneverket har invitert andre infrastruktureiere i området rundt Oslo S til samarbeid om en grundigere oppfølging for å vurdere fremtidige tiltak.
  – Vi planlegger å sette ut ytterligere måleinstrumenter som skal gi bedre data og måle både den horisontale og vertikale forskyvningen, opplyser Moss.

GODT SYNLIG: I servicekulverten under de 19 sporene på Oslo S er det synlige setnings­skader. Elementer har glidd fra hverandre, og glippen som er oppstått, kan banesjef Moss stikke hånden sin inn i.
Foto: Øystein Grue

Synlige skader
Banesjefen trenger ikke avansert måleutstyr for å vise at det skjer saker og ting under Oslo S. Skader er godt synlig på betongkonstruksjoner, det er setninger på spor og noen kontaktledningsmaster står litt på skakke.
  Servicekulverten under sporene er bygget av flere elementer som er satt sammen til en tunnel. I sørenden av kulverten har elementer sunket i den ene enden og forårsaket en rundt 10 cm stor glippe i skjøten i andre enden. Langs plattformkanten på spor 19 er den ytterste delen av kanten skåret av for å hindre at togene kommer bort i plattformen. Det er fordi sporet ikke kan justeres uten at det får større konsekvenser for øvrig sporarrangement på stasjonen. Plattformer er gjennom årenes løp blitt lavere enn da de ble bygget.

Sikrere data
– Arbeidene vi starter vil forhåpentligvis gi oss sikrere data over hva som skjer og utviklingen fremover. Det vil bidra til å gi oss kunnskap om hvordan vi skal takle setningene på Oslo S fremover, både med tanke på eksisterende anlegg og hva vi må ta hensyn til ved nybygging som innføring av Follobanen og en fremtidig ny oslotunnel, sier Moss.