Jernbanemagasinet banner
2014

Jernbaneverket tar styringen

De er i gang med et banebrytende arbeid: I løpet av året skal deres seksjoner i Jern­baneverket utrede hva slags rutetilbud markedet vil etterspørre i 2027. Det skal igjen danne utgangspunkt for hvordan jernbanen bør bygges ut i åra framover.

VIL TREFFE: – Med en ny rutemodell i hånda vil vi få en treffsikker bruk av investeringsmidlene, sier seksjonslederne Gina Temte og Christian Knittler.Foto: Øystein Grue
VIL TREFFE: – Med en ny rutemodell i hånda vil vi få en treffsikker bruk av investeringsmidlene, sier seksjonslederne Gina Temte og Christian Knittler.Foto: Øystein Grue

Oppdraget kom fra Samferdselsdepartementet: Se på ønsket togtilbud og nødvendig utvikling av infrastrukturen i sammenheng! Jobben er det Seksjon for kapasitet og Seksjon for samfunnsøkonomi og statistikk som skal utføre. Lederne for disse seksjonene er henholdsvis Christian Knittler og Gina Temte.
  – Vi skal snu opp ned på arbeidsprosessen. Det har vært vanlig først å planlegge konkrete løsninger og så se på hva som er mulig å få til kapasitetsmessig i form av flere tog og kortere kjøretid, forklarer Christian Knittler.
  – Nå skal vi ta utgangspunkt i det markedsmessige behovet, hva som kan forventes av transport og hvor mange og hvor lange tog som må til for å dekke behovet. Da vil det sikkert oppdages noen grenser for hva infrastrukturen kan håndtere av trafikk, og hva som må til for å utvide togtilbudet, supplerer Gina Temte.
  Målet er å få mest mulig nytte av den kapasiteten som ligger i infrastrukturen. Og å få bygd det som er mest fornuftig.
  Resultatet av arbeidet vil foreligge ved årsskiftet i form av en rutemodell for 2027. Planhorisonten er sammenfallende i tid med når dobbeltsporene i det indre IC-triangelet og Ringeriksbanen skal være ferdig utbygd, men modellen vil gjelde også andre deler av jernbanenettet.

Bedre utnyttelse
Oppgaven Jernbaneverket gyver løs på, er å optimalisere samspillet mellom ruteplanlegging, infrastruktur og trafikkavvikling. Den betyr et paradigmeskift for planlegging innen jernbanen.
  – Det som har vært vanlig, er at togselskapene har søkt fritt om ruteleier. Så har Jernbaneverket etter beste evne forsøkt å få kabalen til å gå opp. Den modelltenkningen vi jobber etter nå, er omvendt. Vi utreder hva markedet vil ha og optimerer utnyttelsen av kapasiteten i infrastrukturen ved å lage forhåndskonstruerte ruteleier. Disse blir det mulig for togselskapene å søke om, forklarer Knittler.
  – Vi kommer til å legge fram den rutemodellen som vi mener samfunnet får mest igjen for. Så kan det tenkes at det er noen flaskehalser det må gjøres noe med for å få til det optimale. Da regner vi på det og prioriterer forslag til utbygging etter hva som er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt, forsikrer Gina Temte.

 

«Vi kommer til å legge fram den rutemodellen som vi mener samfunnet får mest igjen for.»

Komplisert arbeid
Jernbaneinfrastruktur har lang levetid. Det å kunne se flere år fram i tid kan bidra til at de ressursene blir brukt mer fornuftig.
  – Med det som grunnlag kan vi finne ut hvilken infrastruktur som er nødvendig for å kunne kjøre det ønskede togtilbudet, sier Knittler.
  Oppgaven med å lage prognoser for de ulike markedene landet rundt er det Seksjon for samfunnsøkonomi og statistikk som har fått. Men de skal gjøre mer:
  – I tillegg til nytte-/kostnadsvurderinger ønsker vi så langt det er mulig å ta hensyn til gjeldende politiske føringer for sektoren. Dette gjelder blant annet målet om at framtidig trafikkvekst enten skal skje kollektivt, på sykkel eller til fots, sier Gina Temte.
  Forslag til rutemodell 2027 blir lagt fram for ledelsen i Jernbaneverket til godkjenning i desember.
  – Med denne i hånda vil vi få en mer treffsikker bruk av investeringsmidler. Den vil dessuten gi gode argumenter for den mest fornuftige tildelingen av ruteleier når det er kamp om denne ressursen. Og ikke minst vil det vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for departementet som skal kjøpe transporttjenester med tog, forsikrer Gina Temte og Christian Knittler.

FAKTA
Definisjoner

Tilbudskonsept: Inne­holder beskrivelse av linjer med endestasjoner og stoppmønster mellom­ disse, framføringstid, frekvens, eventuelt faste intervaller, døgnfordeling, standarder for tog inklusive setekapasitet og grunnlaget for transportanalyser og samfunns­økonomiske analyser.

Rutemodell: Operasjonaliserer et tilbudskonsept gjennom fastsettelse av rutetider for tog. Beskriver ikke alle togavganger i detalj, men angir fast kryssingsmønster på enkeltspor og identifiserer nødvendig infrastruktur for å realisere ønsket togtilbud.

Ruteplan: Er resultatet av en fordelingsprosess og viser detaljerte tider for alle planlagte tog gjennom året. Den operative ruteplanen tar hensyn til innstillinger, justeringer, ekstratog, vedlikeholdsarbeid og andre kortvarige endringer.