Jernbanemagasinet banner
2013

Varsler nytt jernbaneregime fra 2015

Samferdselsministeren tar sikte på å innføre et nytt jernbaneregime fra 2015 og vil blant annet opprette et investeringsselskap for jernbane. Ketil Solvik-Olsen vil tydeliggjøre ansvar og sikre en mer rasjonell framdrift av både vedlikeholds- og utbyggingsprosjekter.

Foto: Tore Holtet/Hilde Lillejord

NSB og jernbaneverket må få klarere definerte roller. (Ketil Solvik-Olsen, samferdselminister)

Foto: Tore Holtet/Hilde Lillejord

Jernbanemagasinet har fått tildelt en halvtime på statsrådens kontor. Det første som slår mot oss, er alle bilene som fyller opp vegghyllene.
  Den nye samferdselsministeren leter snart fram de to togene han nettopp har fått i gave og minner om at han på Bryne vokste opp med jernbanen. Faren drev bensinstasjon, og bilene fikk nok størst oppmerksomhet.
  For unge Solvik-Olsen var det naturlig å ta toget. Ungdomskameraten ble dessuten lokfører, og svigerfaren har samme bakgrunn.
  – Det er blitt en god del jernbanesnakk gjennom åra, forsikrer han oss om. I tilleggsforslaget til statsbudsjettet for 2014 handlet det meste om vei. Veibudsjettet ble i utgangpunktet plusset på med 1,4 milliarder kroner mens jernbanen fikk 100 millioner ekstra – før støttepartiene på Stortinget la på ytterligere 500 jernbanemillioner. Halvparten av disse ble omdisponert fra vei.

To hovedlinjer 
  – De rødgrønne skal ha honnør for at de startet en god satsing på jernbane, og i Nasjonal transportplan for 2014-2023 ligger det ikke minst et signal om økt satsing, begynner ministeren når vi spør om han framover kan love mer penger til jernbane enn det den forrige regjeringen la opp til. Han understreker at alt ikke kan komme på en gang: – Nytt dobbeltspor mellom Oslo-Ski er et dyrt prosjekt som er igangsatt, og det forplikter. Akilleshælen er det enorme vedlikeholdsetterslepet. Her har vi mange års forsømmelser å ta igjen. Det slet Magnhild Meltveit Kleppa med, og det kommer vi til å slite med.
  – Hva står høyest på den politiske dagsordenen i forhold til jernbanen?
  – Vi jobber etter to hovedlinjer: Vi skal forbedre pendlertilbudet med tog, særlig rundt Oslo. Her er InterCity et stikkord. Og vi skal vedlikeholde og fornye fjernstrekningene for å styrke godstrafikken på bane, svarer statsråden, som mener det er mye penger å hente ved å organisere jernbanesektoren på en annen måte enn i dag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Godt mottatt
  – Da vi inntok kontorene her, var vi Frp-ere forberedt på å bli møtt med en viss skepsis. Til min store overraskelse blir våre signaler godt mottatt i byråkratiet. Vi ønsker endringer, men det ser ut til at vi nødvendigvis ikke må føre en kamp mot byråkratiet. Det er allerede gjort utredninger og lagt fram forslag som vi kan gjennomføre. For meg er dette en positiv opplevelse, og det betyr at vi kan spare tid på utredninger, sier Solvik-Olsen.
  Han sikter blant annet til rapporten «Hovedutfordringar for norsk jernbane» som i 2011 ble lagt fram av den såkalte jernbanegruppa, ledet av departementsråd Eva Hildrum. Gruppa anbefalte at det settes klare mål for hvilke transportbehov jernbanen skal dekke, at togtilbud og infrastruktur sees mer i sammenheng og at det legges opp til raskere planlegging og utbygging gjennom utbyggingsselskap.
  – Denne rapporten er et meget positivt utgangspunkt for det arbeidet vi nå går inn i, fastslår statsråden.

Klarere roller
Regjeringen har i sin tiltredelseserklæring signalisert en større jernbanereform. Her heter det at «Jernbaneverket og NSB omorganiseres for å oppnå en hensiktsmessig styringsstruktur, en forretningsmessig organisasjonsform og tydelige mål». Solvik-Olsen er innforstått med at Jernbaneverket allerede er i gang med en større omorganisering. – Det er mye bra i den måten både Jernbaneverket og NSB har tenkt på og som vi kan bygge på, fortsetter han og utdyper:
  – NSB og jernbaneverket må få klarere definerte roller. Her må vi gjøre en del avveininger om hva som er forvaltning, og hva som kan konkurranseutsettes.

Gir fra seg kontroll
Solvik-Olsen signaliserer det han betegner som et viktig prinsipp: – Jernbanen selv må får mer kontroll over pengestrømmen, med den følge at vi som politikere gir fra oss noe av den kontrollen vi i dag har. Vi ser for oss å etablere selskaper som ikke er avhengig av årlige bevilgninger, men som kan bruke statens gode navn og rykte: ta opp lån når det er behov for det og gå til Stortinget og be om egenkapital når det er behov for det.
  – Vil du gjøre om hele Jernbaneverket til et selskap?
  – Det er den diskusjonen vi nå må ta: Hvilke selskaper skal etableres, og hvordan skal vi avgrense selskapene? Dette skal belyses nærmere i det utredningsarbeidet som skal gjøres i 2014.

Investeringsselskap
  – Hva slags endringer kommer først?
  – Vi vil snarest mulig opprette et investeringsselskap for jernbane som får ansvar for å planlegge, gjennomføre og finansiere bestemte utbyggingsprosjekter. I regjeringserklæringen har vi sagt at vi vil ha et slikt selskap for vei. Venstre har signalisert et sterkt ønske om noe liknende for jernbane, og det vil vi følge opp. Jeg er i det hele tatt tilhenger av at jernbanen får en struktur i retning av det som allerede er innført for andre samferdselsområder. Luftfartsverket, Postverket og Televerket er historie. Ikke minst må Avinor sies å være en suksess. Nå skal vi fornye jernbanesektoren etter noe av det samme mønsteret.
  – Når har Norge fått et helt nytt jern­­­bane­regime?
  – Vi håper å få gjort mye i løpet av et år. Det er mange praktiske spørsmål som skal håndteres. Én ting er å tenke tankene, noe annet er å få til en god struktur. Vi kommer ikke til å forhaste oss slik at det går ut over kvaliteten. Men vi starter ikke uten et grunnlag, og et nytt regime for jernbanesektoren bør være klart i 2015.

Til Sverige før jul
  – Når mener du et nytt InterCitynett til Lillehammer, Skien og Halden bør stå ferdig? –
  I Nasjonal transportplan er dette tenkt ferdig i 2030. Jeg håper vi skal klare å bli ferdige før det. Igjen har vi tro på en mest mulig rasjonell gjennomføring. Den forrige regjeringen brukte mye politisk energi på å diskutere og utrede lyntog. Vi vil konsentrere oss om å bedre tilbudet til dem som bruker toget 200 dager i året framfor å bygge ut jernbane der fly fungerer godt. – På den annen side skal vi investere i kryssingsspor og vedlikeholde fjernstrekningene slik at de blir mer attraktive for godstransport. Jeg har merket meg at jernbanen har en stor andel av godstrafikken mellom de store byene i Norge, og på disse strekningene trengs investeringer og kryssingsspor og vedlikeholdstiltak som vil bedre regulariteten.
  Solvik-Olsen har merket seg at en forsvinnende liten del av godstrafikken går på skinner inn og ut av landet: – Når vi nå skal bygge nytt på norsk side i retning Halden, vil det være ønskelig å få en sammenhengende jernbane med høy hastighet til Gøteborg. Derfor har vi før jul tenkt oss til Sverige for å drøfte linken Oslo-Gøteborg.
  – Når kommer Ringeriksbanen?
  – Det er av de spørsmål vi også diskuterer. Dette er meget samfunnsnyttig prosjekt, men også det koster penger …

Konkurranse 
  – I hvor stor grad vil du prioritere å konkurranseutsette persontrafikken?
  – Både Høyre og Fremskrittspartiet er i utgangspunktet positive til det. Konkurranse kan gi en del insentiver til å tenke annerledes, bruke utstyret bedre, bli mer oppmerksom på det kundene trenger. Men en konkurranseutsetting må forberedes godt, så den er ikke rett rundt hjørnet.
  – Kommer dette i løpet av fireårsperioden?
  – Ja, jeg vil være skuffet over meg selv hvis vi ikke har konkurranseutsatt jernbanestrekninger innen 2017.

Godt jernbaneløft
  – Hvordan kommer du til å opptre i forhold til Stortinget?
  – Stortinget vil uten tvil få en mer relevant rolle enn det vi har sett de siste åtte åra. For den forrige regjeringen var Stortinget en plagsom rundingsbøye. Da vi som satt i finanskomiteen, behandlet dette års statsbudsjett på 1060 milliarder kroner, flyttet vi på 30 millioner! Vi må i større grad forholde oss til et flertall som også består av Venstre og Kristelig Folkeparti, og jeg opplever at mange undervurderer det gode forholdet vi har fått til disse partiene. Nydalen-prosessen gjorde noe med oss. Den fjernet mange myter mellom de fire partiene, og vi fant løsninger på en masse spørsmål sammen.
  – Og det kan borge for mer penger til jernbane enn det regjeringspartiene i utgangspunktet ønsker seg?
  – Ja, jeg er oppmerksom på at Venstre og KrF vil vektlegge jernbane sterkt, og jeg vil ikke komme med forslag til Stortinget som gjør at disse partiene ikke føler seg respektert. Sammen skal vi sørge for at vi får et godt jernbaneløft, konkluderer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. 

FAKTA

Ketil Solvik-Olsen (Frp) 

- Født 14. februar 1972 i Sandnes, vokste opp på Bryne

- Politisk aktiv i Frp siden­ han var 15 år

- Innvalgt på Stortinget som representant for Rogaland i 2005

- Satt de første åra i energi- og miljøkomiteen FrPs finanspolitiske talsmann fra 2011 fram til i høst da han sa nei til gjenvalg på Stortinget

- 2. nestleder i Frp fra 2013

- Har en mastergrad i økonomi fra University of Toledo, Ohio i USA

- Har jobbet i rederiet Leif Höegh & Co og i Møller-gruppen 

- Klarinettist og tillitsvalgt i Musikktroppen i Hans Majestets Kongens Garde 

- Beskriver seg selv som en sjenert, kristen­ avholdsmann

FAKTA: Budsjettavtalen

Etter forhandlinger mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre ble det enighet om å øke neste års bevilgninger til jernbanevedlikehold med 500 millioner kroner ut over det som lå i Stoltenberg-regjeringens budsjett

Solberg-regjeringen foreslo å bruke 100 millioner mer, men stortingsflertallet plusset på ytterligere 400 millioner kroner

Stortinget salderte dessuten 2013-budsjettet ved å øke utgiftene til jernbanevedlikehold med 150 millioner kroner. Dette er penger som allerede har gått med til reparasjoner etter flom og ras i år

Videre avsettes ­ytterligere 100 millioner til planlegging av InterCity-strekninger. I budsjettforliket framgår det at planleggingen av InterCity skal utføres som ett prosjekt helt fram til Lillehammer, Skien og Halden. Også planlegging videre mot Gøteborg skal vurderes

Ringeriksbanen er ikke spesifikt nevnt i forliket, men det er nå presisert at planleggingen av dobbeltspor mellom Sandvika og Hønefoss starter neste år. Samferdselsdepartementet har varslet at det vil komme et oppdragsbrev til Jernbane­verket om nettopp dette