Jernbanemagasinet banner
2013

Røntgenblikk på Nordlandsbanen

Før i tiden var «Dronningkurven» ved Finneidfjord så dårlig at det sto en banevakt der når kongetoget skulle passere. Nå har fyllinga fått solid støtte.

Geotekniker Jean-Sébastien L'Heureux fra NGI og Jernbaneverkets prosjektleder Silje Skarstein sjekker Nordlandsbanen meter for meter.
Geotekniker Jean-Sébastien L'Heureux fra NGI og Jernbaneverkets prosjektleder Silje Skarstein sjekker Nordlandsbanen meter for meter.

Ikke mindre enn 6 000 kubikkmeter stein er fylt på foten til denne smale, ustabile fyllingen fra krigens dager. Dessuten er det sørget for bedre drenering av sideterrenget og lagt inn nye og større stik­k­­renner. Dette året er det første hvor ustabile jernbanefyllinger blir forsterket på Nordlandsbanen. «Dronningkurven» er en av seks fyllinger som vil bli forsterket i år. Men programmet skal gå over flere år.

– Her synes jeg vi får mye for pengene, sier en fornøyd prosjektleder Ronny Stene der han beskuer foten av «Dronningkurven», som er økt i bredde med hele ni meter.

Lang bane – store behov

Men ­banen er lang og behovene for tiltak store. Da må tiltak­ene prioriteres på sterkt faglig grunnlag.

– Gjennom et omfattende arbeid med innhenting av data fra våre egne systemer, innhenting av førstehånds opplysninger fra våre fire oppsynsmenn og tidligere utførte kartlegginger, har vi fått fram prioriterte lister for tiltak på dreneringsanlegg og fyllinger på banen, forteller as­si­ster­ende banesjef Jan Birger Almåsbro, som har fått råd­giver­selskapet SWECO til å kvali­tets­sikre disse punktene.

– Dermed er vi sikret en best mulig prioritering av tiltakene. Nå er vi godt i gang med gjennomføring. Det er likevel fortsatt et godt stykke arbeid som gjenstår, legger han til.

Mye løsmasser

Nordlands­banen går mange steder gjennom et terreng med løsmasser og vanskelige grunnforhold. Her er det satt i gang en særdeles grundig og systematisk undersøkelse for å gjøre den motstandsdyktig mot store vann­mengder. Der banen går nær elvene Namsen og Vefsna, blir grunnen undersøkt til langt under elvebunnen.

– Vi sender en strøm mellom to punkter ned i fyllinga, eller sideterrenget, som gir oss et detaljert datagrafikkbilde av hvilke masser den består av helt ned til 30 meter under sporet. Her vi nå står får vi fullstendig oversikt over både jernbanefyllinga og bunnen under den. Slik jobber vi oss framover i etapper på om lag 300 meter, forteller Jean-Sébastian L’Heureux, canadier og geotekniker hos Norges Geotekniske institutt (NGI).

Ut fra funnene de gjør skal NGI foreslå de tiltakene Jernbaneverket bør gjennomføre.

Seks store fyllinger på Nordlandsbanen får bedre fotfeste i år. Programmet fortsetter de nærmeste åra.

Gode eksempler

– Tiltak­ene for å gjøre Nordlandsbanen mer robust er gode eksempler på hva vi må gjøre mer av på store deler av det norske jernbanenettet, sier sjefingeniør Trond Børsting i Teknologistaben i Jernbaneverket.

Børsting har i flere år arbeidet med klimatilpasning, rassikring og robustisering av jernbanenettet.

– Samme type tiltak som på Nordlands­banen, nemlig større stikkrenner, dypere linjegrøfter, opprensking av gamle dreneringssystemer, fornyelse og forsterkning av disse, er høyt prioriterte områder på blant annet Bergensbanen og Dovrebanen, sier Børsting, som ikke er i tvil om at jernbanen møter større utfordringer med hensyn til ekstremnedbør nå enn før.

Jernbanen er for meste bygget av ‘stedlige masser’ og har mange steder ikke et godt nok fundament for å takle store vannmengder.

– Tiltak som forsterker jernbanens fundament, er blant de viktigste tiltakene vi nå gjør og skal gjøre mye mer av. Underlaget for arbeidet er i ferd med å komme på plass flere steder i form av nøyaktige kartlegginger, sier Trond Børsting.

Tverretatlig samarbeid

Det er nå et utstrakt samarbeid mellom flere etater som Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen og Meteorologisk institutt på dette området. Det er også etablert et eget Naturfare-prosjekt i samarbeid mellom Vegvesenet, Jernbaneverket og NVE knyttet til kartlegging og forebygging av flom og skred mot infrastruktur. Dessuten er Jernbaneverkets beredskaps­system avgjørende for sikkerheten. – Vi har siden 2002 bygget opp et trinnvis beredskapssystem som setter oss i stand til å håndtere ekstreme værsituasjoner på en mye bedre måte enn før. Men det er ingen tvil om at innsats og bevilgninger til både beredskap og et mer robust jernbanenett er nødt til å trappes opp ytterligere, sier Børsting.