Jernbanemagasinet banner
2013

God start uten lyssignaler

En gul pil mot blått røper at det aldrende lokaltoget på nedlagte Ise stasjon ikke er som andre tog. Innenfor dørene jobbes det hektisk med test av teknologi som vil øke sikkerheten, forbedre togreisen og revolusjonere lokførerens hverdag.

Lokførerne Martin Hextall og Idar Vedul i hver ende av et tilårskomment NSB 69-lokaltog konfererer på internsambandet. «Jaktradioen» gir assosiasjoner til storviltjakt i grissgrendte Østfold. Martin drar ned solskjermen mot en lav novembersol. Oppmerksomheten er rettet mot skjermbildet foran lokfører.
  En radioreporter fra NRK Østfold, en kameramann fra NRK TV og en fotograf fra Teknisk Ukeblad venter på å få slippe om bord på det spesielle toget. Radiojournalisten begynner å få dårlig tid til direktesendingen …

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I gang
  – Da er vi klar! Togleder har gitt klarsignal. Er alle om bord? spør testpilot Idar Vedul på «jaktradioen» til Martin Hextall. Alt er klart for test-tur på den første strekningen med ny teknologi inn i Østfold-skogene. «Vi tester ERTMS for bedre trafikkflyt og punktlighet» heter det utenpå det ombygde gamletoget som i fire uker har testet neste generasjon signalsystem på jernbanen.
  To teknikere fra Bombardier, leverandøren av teknologien som testes på Østre linje, nikker og smiler mens dataloggen viser at kommunikasjonen mellom test-toget og togleder i Oslo via ERTMS-systemet er i gang.

Signalfritt
Ansvarlig for test-toget, Tor Egil Sæve, forklarer at nedlagte Ise stasjon ikke er som andre jernbanestasjoner. For et våkent øye er nemlig signallysene som gir lokfører stopp- eller kjør-signal fra togleder, fjernet. Et stort firkantet skilt med en gul pil på blå bunn varsler lokfører om at strekningen er utstyrt med ERTMS signalsystem nivå 2.
  Lyssignalene er borte langs sporet! På teststrekningen Østre linje er nemlig de optiske signalene erstattet med radiosignaler, baliser og akseltellere. Lokfører mottar «kjør» og «stopp»-varsel direkte på en skjerm på førerplassen.

Økt sikkerhet
  – Alle tog i Norge har automatisk togstopp (ATC) som forhindrer at jeg kjører forbi et stopp-signal, forklarer lokførerlærer og testpilot Idar Vedul. – Med ERTMS forbedres sikkerheten på flere måter, og nøyaktigheten på de tekniske barrierene som skal forebygge menneskelig feil, er meget stor.
  ERTMS gir togleder mulighet til å overstyre lokfører og stanse toget dersom en situasjon skulle tilsi det. Lokfører kan heller ikke sette et tog i bevegelse uten kjøretillatelse fra togleder. Togleder og lokfører avtaler hvor langt toget skal kjøre, og ERTMS-systemet formidler detaljert informasjon om blant annet togets hastighet og posisjon. Ut fra informasjon om toglengde og vekt – som er vesentlig for bremselengde – sørger ERTMS-systemet for at hele toget overvåkes på ferden.

Samhandling
  – ERTMS umyndiggjør ikke lokføreren, poengterer Ingar Vedul. Tvert imot hevder, test-føreren på Norges første ERTMS-tog. Han mener nytt felleseuropeisk signalsystem styrker førerrollen og letter samhandlingen mellom togleder og fører. – Dette er viktige bidrag mot et felles mål: Bedre punktlighet og færre forsinkelser, sier den erfarne føreren.
  Teamleder Tor Arne Dalbakk følger testprogrammet på Østre linje fra togledersentralen på Oslo S. Han framhever at togleder kan programmere saktekjøring direkte inn til toget, noe som vil effektivisere trafikkavviklingen. I dag må togleder kontakte lokførere og styre hastighetsnedsettelse via togradio inntil signalavdelingen rekker å montere baliser som regulerer hastigheten automatisk via ATC.
  ERTMS-systemet vil bety økt sikkerhet og bidra til at signalavdelingen kan fokusere på preventivt vedlikehold.

Gladnyhet
Rett etter testturen på Østre linje opplyste Samferdselsdepartementet at Norge forplikter seg til å innføre ERTMS, og at dette nå er meddelt ESA.
  – Denne beskjeden til EU er en viktig milepæl i planleggingsfasen av ERTMS-prosjektet. Den forankrer ERTMS på nasjonalt nivå, sier en fornøyd prosjektleder Eivind Skorstad. – For prosjektorganisasjonen er dette veldig motiverende. Vi skal fortsette med det arbeidet vi er godt i gang med og gjerne bygge ut ERTMS raskere hvis forutsetningene er til stede for det, sier han.
  Det var Statens jernbanetilsyn som i juni 2013 varslet at godkjenning av signalanlegg eller ombygging av eksisterende anlegg ville vært vanskelig uten en såkalt notifisering til EU om innføring av ERTMS i Norge. Årsaken er at både nye og ombygde signalanlegg skal innfri eller få dispensasjon fra tekniske felleseuropeiske spesifikasjoner som beskrives i Jernbaneverkets ERTMS-plan. I denne planen heter det at ERTMS skal etableres på den norske jernbanen innen 2030.  

FAKTA: Forkortelser

ERTMS: Nytt felles­europeisk signalsystem

ATC: Automatisk­ togkontroll

ETCS: Europeisk togkontrollsystem

GSM-R: Togradio for jernbane

Eurobaliser: Gir toget posisjons- og retningsreferanse

Akselteller: Digitalt system som teller hjulaksler

FAKTA: Signalanlegg

- Signalsystemene i Norge er i stor grad basert på reléteknologi fra 1950-tallet, bygget på 60-tallet. Anleggene har nådd, eller når snart, sin teknologiske levealder. Uten reservedeler og kompetanse vil antall feil og forsinkelser øke.

- Det er fastsatt en europeisk standard for signalanlegg, ERTMS, som spesifiserer hvordan infrastruktur og utstyr ombord i tog skal kommunisere.

- ERTMS: ERTMS flytter informasjon som kjøretillatelse, tillatt hastighet og annen informasjon inn på skjermen hos lokfører. Det betyr at det ikke lenger er nødvendige å sette opp utstyr som lyssignaler og hastighetsmerker ute langs sporet.

- ERTMS gir en kontinuerlig overvåking­ av posisjon og hastighet.

- 20 mrd. Total fornyelse av signal­systemene er anslått å koste om lag 20 milliarder kroner for hele jernbanenettet over en periode på 15–20 år.

- Utbyggingen i Europa gjennomføres etter denne for å sikre standardisering og mulighet for økt transport på jernbanen mellom land. Regjeringen har besluttet at Jernbaneverket følger samme standard i fornyelse av signalsystemene i Norge.

- Ofotbanen, Nordlandsbanen og Bergensbanen kan bli bygget ut først.