Jernbanemagasinet banner
2013

Gir tette tunneler

Tunnelene som skal bores på Follobanen, blir ­fullstendig tette, påstår sivilingeniør Arnulf Martin Hansen. Han har 40 års erfaring med en drivemetode som nesten har gått i glemmeboka her til lands …

Foto: Øystein Grue og NTB
Foto: Øystein Grue og NTB

Tunnelboring er på ingen måte noe helt nytt i Norge. Til sammen er 258 norske tunnelkilometer drevet med tunnelboremaskin (TBM). 70 prosent av disse er vannkrafttunneler som ble bygd på 70- og 80-tallet og frem til 1992.

«Dårlig rykte»
– På harde bergarter var Norge verdensledende, beretter Arnulf Hansen. I 1992 var det imidlertid slutt på all boring. Først og fremst fordi den store vannkraftepoken i Norge da var over.
  Men ikke bare det: Boring av veitunneler hadde fått et dårlig rykte på grunn av to lite vellykkede prosjekter. Mange bergensere husker ennå «Madame Felle» – navnet på en tunnelboremaskin som i perioden 1984-1986 ble benyttet for å bygge sju kilometer veitunnel gjennom Fløyfjellet.
  – «Madam Felle» gjorde en meget god borejobb, men uheldigvis valgte Statens vegvesen feil taktikk og feil diameter på maskinen: 7,8 meter i stedet for 9,3. Omfattende sprengning i sidene for å få til full kjørebanebredde i to tunnelløp ble tidkrevende og kostbart, minnes Arnulf M. Hansen. – Drivingen av en veitunnel nær Glomfjord gikk heller ikke etter planen fordi forutsetningene ble endret underveis.
  Vegvesenets dårlige erfaringer med TBM den gangen gjorde at det i Norge ble vanskelig å argumentere for TBM til veiformål. Og skepsisen vedvarer ennå i det norske tunnelmiljøet.

Bedre produkt
Ute i verden ble derimot boreteknologien utviklet videre. I dag konstrueres boremaskiner for alle typer bergarter, og det er mye mer vanlig å bore større tunneler enn å sprenge.
  – Du får rett og slett et mye bedre produkt når du borer, erklærer Hansen. – For det første gir boringen minimale forstyrrelser i fjellet. På Follobanen vil det bli montert betongelementer som en del av tunneldrivingen, noe som gir redusert fare for innlekkasje. Maskinen etterlater seg ikke sprekker og påvirker i liten grad den tettingen av sprekker som eventuelt er gjort på forhånd (forinjiseringen). Det er heller ingen tvil om at tunneler som bores, varer lenger. Levetidsomkostninger vil bli kraftig redusert sammenliknet med en sprengt tunnel.
  – Tunnelboring gir også noen klare fordeler i byggeperioden. Det gjelder ikke minst i forhold til miljøet, det være seg omgivelsene, naturen og arbeidsmiljøet. Behovene for ventilasjon blir for eksempel langt mindre når det ikke sprenges med sprengstoff.

Baksiden
– Hva er ulempene med tunnelboring?
  – Tunnelprosjektet må være av en viss størrelse. Vanligvis sier vi at tunnelen bør være fem-seks kilometer lang, selv om boring også er valgt på én kilometer lange tunneler. Dette er gjort i byområder for å skåne miljøet rundt.
  – For øvrig krever TBM god planlegging og tid til forberedelser. På selve maskinen opereres det vanligvis med ett års leveringstid. I tillegg kommer transport og montering. Tunnelboremaskinen er i sum mindre fleksibel enn konvensjonell sprengning. Det er vanskeligere å gjøre tilpasninger underveis.

Sovet i timen
Arnulf Martin Hansen har erfaring med fullprofilboring siden 1971. Rett etter eksamen ved NTH i Trondheim begynte han i Sulitjelma Gruber, som på det tidspunktet investerte i sjaktboremaskin. Firmaet påtok seg også eksterne oppdrag, og midt på 70-tallet var unge Hansen med på å bore en 4,5 kilometer lang kloakktunnel mellom Lysaker og Majorstua. Siden har han stort sett jobbet med TBM – for utstyrsleverandørene The Robbins Company og Atlas Copco og for entreprenører som Statkraft Anlegg og NCC.
  – Fram til 2004 var norske entreprenører med på å bore 120 kilometer tunnel utenfor landets grenser, men her hjemme har det vært litt som å kjempe mot vindmøllene. Det norske miljøet har sovet i timen. Jeg har hele tida hatt tro på at TBM vil komme tilbake, sier TBM-entusiast og sivilingeniør Arnulf Martin Hansen.

Ny æra
«TBM-Hansen» gleder seg nå over at Follobanen har tatt steget og viser til at dette allerede har smittet over på andre prosjekter. Den norske entreprenøren Leonhard Nilsen & Sønner starter i disse tider tunnelboring i forbindelse med Norges eneste større vannkraftutbygging i år – i Nedre Røssåga i Nordland. TBM skal også vurderes når Jernbaneverket neste år starter bygging av en jernbanetunnel mellom Fløen og Arna utenfor Bergen.
  – Skal det bygges infrastruktur i større skala framover, vil vi se en ny æra for tunnelboring, mener Arnulf Martin Hansen.