Jernbanemagasinet banner
2013

Flomvern etter naturmetoden

Høsten 2012 ble det på kort tid bygget et titalls kvistdammer etter slovakisk ­oppskrift ved Minnesund stasjon i Eidsvoll. Erfaring viser at de rimelige ­konstruksjonene kan redde jernbanen på utsatte steder.

NORGESDEBUT: Hydrolog Steinar Myrabø ved en av de 30 første kvistdammene i Norge. 200 meter bortenfor går Dovrebanen på høy fylling i rasutsatte løsmasser. I Slovakia er det bygger 200 000 slike dammer for å forebygge flomskader.
NORGESDEBUT: Hydrolog Steinar Myrabø ved en av de 30 første kvistdammene i Norge. 200 meter bortenfor går Dovrebanen på høy fylling i rasutsatte løsmasser. I Slovakia er det bygger 200 000 slike dammer for å forebygge flomskader.

– Formålet med kvistdammene er å redusere avrenning av vann og jord under flom. Erosjonsmateriale og hugstavfall blir holdt tilbake ved at vannet midlertidig stuves opp bak terskelen, forklarer Jernbaneverkets hydrolog Steinar Myrabø.

Han er primus motor sammen med Bent Braskerud i NVE i kvistdam-bygging; et tverretatlig prosjektsamarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Meteorologisk Institutt og Statens Vegvesen (SVV).

– Kvistdammer er de små nedbørfelts tiltak, poengterer Steinar Myrabø.

 – Vi anbefaler at nedbørfeltet ikke overstiger én kvadratkilometer. Større nedbørfelt gir store flomvannmengder og krever større og sterkere konstruksjoner.

Stor effekt.

Vedlikehold av en kvistdam skal foregå som nybygging for å stabilisere terrenget enda mer. Fuktig treverk råtner langsomt, og erfaringer fra Slovakia viser at vegetasjonen invaderer det oppfangede sedimentet og beskytter mot ny erosjon.

– Vi fikk Michal Kravčík, ansvarlig for bygging av rundt 100 000 smådammer/terskeldammer i Slovakia, til å bistå oss i to dager ved Minnesund, forteller Steinar Myrabø. Under årets vårsmelting og flommen de to siste ukene i mai, viste Norges første kvistdammer seg å ha en forbløffende effekt i det bratte og rasutsatte terrenget hvor Dovrebanen går.

Kortreist byggemateriale.

Steinar Myrabø viser frem ulike størrelser og byggemetoder av kvistdammer som er effektive for å hindre gjentetting og overbelastning av vannveier. Høyden på damanleggene kan variere mellom 40-100 cm. og bygges med tilgjengelige stokker og kvister på stedet. Terskeldammene legges ofte etter hverandre i et bekkedrag med avstand på 20-200 meter avhengig av terrengets helning og vannvolumet som skal holdes tilbake. I sideskråninger med mye vanntilsig kan mindre kvistdammer benyttes for å stabilisere skråningen.