Jernbanemagasinet banner
2013

Doktor i pukk

Ingeniørgeolog Roar Nålsund har oppskriften som skal sørge for at Jernbaneverket bruker bedre pukk ved fornyelser og nybygg. I dag synes han det er for tilfeldig.

Foto: Øystein Grue
Foto: Øystein Grue

Roar Nålsund er i ferd med å avslutte doktorgradsarbeidet sitt ved NTNU. Det handler om ballast, eller det som mer folkelig bare omtales som pukk. Pukk likner tilforlatelig på knust stein i en viss størrelse, men kan utgjøre forskjellen på god og dårlig bane i årtier.

– Problemet er finstoffene, støvet, som følger med. Grus som følger med pukken, kan vi leve med fordi den drenerer vann. Det gjør ikke finstoffene. Får vi finstoffet inn i overbygningen av sporet er det å be om trøbbel. Særlig nå når vi skal bygge nye strekninger for hastigheter over 200 km/t, er det viktig at vi har bedre kontroll på hva som blir levert, sier ingeniørgeologen i Bane Teknikk Underbygging.

I dag er kunnskapene om pukk for dårlig, mener Nålsund, og viser til ferske eksempler fra Ski og Trondheim stasjon der det er brukt for dårlig pukk.

Nålsund får full støtte av Christopher Schive, seksjonssjef Regelverk og spesifikasjoner i Teknologienheten:

– Det er helt unødvendig at det legges inn ballast som ikke tilfredsstiller kravene, sier Schive.

I felten
Jernbanemagasinet møter Roar Nålsund i pukkverket på Sørli i Stange kommune. Her produserer Hamar Pukk og Grus ulike kvaliteter for bruk blant annet i asfalt, i betong og som jernbaneballaset. Pukkverket er delvis samlokalisert med tømmerterminalen og ligger svært gunstig til for det nye dobbeltsporet langs Mjøsa.

På området ligger enorme hauger med masse som er knust til ulike dimensjoner og formål. Det første Nålsund legger merke til, er at lastebandene fra knuseriet er overdekket for å holde regnvann unna. Det synes han er bra. Haugen med ballastpukk ser også fin ut:

– Den har ligget ute og blitt naturlig vasket. I denne haugen ligger nå finstoffene samlet nederst mot bakken. Det er denne vi ikke vil ha med inn i sporet, forklarer Nålsund, som understreker at det er behov for å inspisere pukkverkene bedre for å sjekke kvalitet på steinen, leveransene og kunnskapene blant ansatte før avtaler om leveranse skrives.

– Her har vi et forbedringspotensial. Sjåføren av hjullasteren kan ødelegge mye hvis han ikke har kunnskaper om dette og graver så djupt at finstoffene blir med, forklarer Nålsund, som synes Jernbaneverket bør pålegge entreprenører og leverandører å gjennomføre kurs i håndtering og kontroll av jernbaneballast. Dessuten synes han at pukken bør vaskes før levering for å sikre at det som leveres er fritt for støv. Den ekstrakostnaden mener han kunne blitt spart inn og vel så det i løpet av pukkens levetid.

Manglende kompetanse
Pukkverket på Sørli produserer asfalt og betong som det er strenge kvalitetskrav til. Derfor har pukkverket eget laboratorium. Det er gunstig for å opprettholde nødvendig fagkunnskap. Det hadde også Jernbaneverket en gang, men det ble avviklet for noen år siden.

– Vi skulle heller kjøpe disse tjenestene. Dermed forvitret også kunnskapen, forklarer Nålsund.

Roar Nålsund synes nå det er tid for å ta i bruk «skredderpukk» og nevner sine bekymringer for at vi utilsiktet bygger inn stivhetssprang når vi lokalt skal reparere for eksempel flomskader.

– Ballasten har forskjellig stivhet avhengig av hvilken bergart som brukes. Det bør ikke være noe problem å sjonglere med flere varianter av ballast for å få riktig stivhet. Der det er én kvalitet på hver side og en annen der det er lagt inn ny pukk, får vi sannsynligvis et sprang i sporstivheten som kan føre til økt knusing av ballasten. Dette kan unngås hvis det legges inn «skredderpukk», pukk som har samme stivhet som den øvrige, forklarer Nålsund.

Pakking og justering
Målevogna Roger 1000, som kjøres på alle banestrekningene vår og høst, er nådeløst avslørende for kvalitetstilstanden på banen. Kvaliteten blir oppsummert i et tall. Høyt tall betyr god kvalitet, lavt tall betyr dårlig. Jo lavere tall, jo større sjanse for å søle kaffe om bord på toget. Måten å få bedret kvaliteten i sporet og få opp komforten for togpassasjeren, er pakking og justering.

– Når sporet pakkes, beveges pukken. Steinene blir da gjerne liggende mot hverandre på en ny måte. Ved belastning gnisser de mot hverandre. Slikt blir det finstoff av. Jo mer finstoff, jo fortere mister sporet kvalitet. Mye finstoff utløser hyppigere behov for pakking og justering og er en kostbar runddans, sier Nålsund, og legger til:

– Det verste er at det aller meste av dette justeringsarbeidet høyst sannsynlig ikke har noen effekt på sporkvaliteten, snarere tvert i mot. Sporløft på bare 20-25mm har i de fleste tilfeller ingen langsiktig virkning.

Løsningen mener Nålsund er å sørge for god kvalitet helt fra starten av. Det krever årvåkenhet i alle ledd – fra innkjøpsansvarlig til de som bygger.

Verktøyskrin
I løpet av året runder Roar Nålsund 64 år. De siste årene i Jernbaneverket kunne han tenkt seg å bruke på «å laste av seg» kunnskapene han har opparbeidet gjennom yrkeslivet og de nitide studiene av pukk.

Doktorgradsarbeidet vil ende opp i et verktøyskrin. Får han oppgaven, vil han gjerne skrive ei håndbok om pukk basert på denne. Det er godt nytt, synes assisterende banedirektør Brede Nermoen:

– Det er kjempeviktig at Roar får overlevert den enestående kompetansen han sitter på. Dette skal vi ta tak i!

Nålsund vil også lære opp noen som kan få et særlig ansvar for ballast i hver region eller hos hver banesjef og i Utbygging.

De bør kunne mye om stivhet/elastisitet i pukk, knusningsmotstand i de ulike bergartene, forskjell på friksjon i pukken (om den er glatt eller ru) og slikt.

– Dessuten bør den pukkansvarlige ha oversyn med pukkverkene, sørge for at de behandler pukken riktig og leverer prima vare. Kunnskaper og overvåking av dette vil gi mindre behov for vedlikehold og god økonomi i pukkens levetid, som kan bli både 50 og 60 år hvis vi behandler den riktig, avslutter Roar Nålsund.

FAKTA

Jernbanekompetanse

Jernbaneverkets lærebøker er lagt ut på ­nettsiden www.jernbanekompetanse.no Her oppfordres ansatte med spesiell ­kompetanse om å bidra. Det som ligger her, kan benyttes for de fleste typer kurs innen jernbaneteknikk rettet mot ingeniører.