Jernbanemagasinet banner
2013

– Vi har bruk for alle som kan jernbane

– Den betydelige satsingen på en mer moderne jernbane forplikter oss til å jobbe og organisere oss på nye måter, erklærer Elisabeth Enger. Hun ønsker å utvikle en organisasjon som kvitter seg med negative betegnelser som «tungrodd verk» og «unødvendig byråkrati».

GODE UTSIKTER: Elisabeth Enger, her sammen med statssekretær John-Ragnar Aarset, mener det er gode utsikter for alle venner av jernbanen. (Foto Tore Holtet)
GODE UTSIKTER: Elisabeth Enger, her sammen med statssekretær John-Ragnar Aarset, mener det er gode utsikter for alle venner av jernbanen. (Foto Tore Holtet)

Mens den nye regjeringen har satt seg fore å omorganisere hele jernbanesektoren, er Jernbaneverket i full gang med en gjennomgripende forenkling og effektivisering.

Et helt annet nivå 
  – Alt det utviklingsarbeidet vi gjør er helt nødvendig uavhengig av ytre organisering, understreker jern­- banedirektøren.
  – Vi er kommet opp på et helt annet nivå i bevilgninger til investeringsprosjektene, og vi kan glede oss over mer penger til vedlikehold. Dette krever nye arbeidsformer. Vi må rigge oss slik at vi får mest mulig for pengene og god kvalitet på resultatene, sier Enger og minner om at jernbanen blant annet står foran en stor utskifting av signalanleggene gjennom det såkalte ERTMS-prosjektet.
  I tillegg er det nå gitt et klart politisk signal om at InterCitynettet på Østlandet skal planlegges og bygges ut som et helhetlig prosjekt.
  – Dette er i tråd med de endringene vi gjør. Vi skiller ut de store investeringsprosjektene og etablerer en styrefunksjon for å følge dem opp.
  Denne statlige oppfølgingen vil være der uavhengig av hvordan disse prosjektene i neste omgang blir org­anisert, understreker hun.

Den røde tråden
  – Hvordan vil de ansatte oppleve å jobbe i det nye Jernbaneverket?
  – Den røde tråden gjennom alle endringene vi gjør er å legge bedre til rette for alle våre fagfolk. Det er mangel på folk som kan jernbane. Derfor skal de som besitter denne kompetansen, merke at de får brukt den mest mulig effektivt uten unødvendig byråkrati.
  Enger registrerer stor arbeidsglede rundt seg, og mange mennesker tiltrekkes av å være med på det nye jernbaneeventyret.
  – Vi skal sørge for å få brukt disse menneskene på en best mulig måte, lover jernbanedirektøren og inn­rømmer:
  – Det å være definert som en etat er en utfordring i forhold til mange av våre oppgaver. Vi er tross alt et verk, og vi ønsker ikke å være et tungrodd verk av den gamle sorten. Derfor ser vi også positivt på diskusjonen om omorganiseringen av hele sektoren. Dette er en kjempe­mulighet.

Gode utsikter 
  – Hvordan vil samfunnet rundt oss komme til å oppleve det nye Jern­bane- verket?
  – De skal oppleve et jernbaneverk som får gjennomført betydelig økt aktivitet. Jeg får rett som det er spørsmål om hvordan vi skal greie å bruke opp alle pengene og svarer som sant er: Behovene, prosjektene og tiltakene står i kø, og det gjør jo togpassasjerene også – i bokstavelig forstand. Vi opplever at vi har en gedigen heiagjeng av kunder og potensielle kunder på jernbanen som vi skal tilfredsstille. De skal se at vårt arbeid gir resultater i form av en mer driftssikker jernbane, økt kapasitet og bedre kvalitet på reisetilbudet som igjen betyr kortere reisetider og økte frekvenser.
  I et godt samspill mellom de jernbanefaglige miljøene og politikerne, gjerne med nye måter å tenke på, er det gode utsikter for jernbanevennene.

Bredt og dypt 
  – Du snur nå opp-ned på det meste av Jernbaneverket, og noen spør seg: Var det nødvendig å gå så grundig til verks?
  – Ja. Vi har lenge sett behovet for endring, men vi har så langt ikke tatt grundig nok tak. Derfor går vi nå både bredt og dypt. Omorganiseringen er bare en liten del av det vi gjør. Ikke minst skal vi bli mer effektive i hele vår virksomhet. Det er mye godt å si om den gamle jernbanekulturen, men den utfordres nå av den moderniseringen vi nå står oppe i. All framgang krever endring.
  – Hva vil du si til dem som nå føler seg usikre på framtida? – For det første er det bruk for alle som kan krype og gå av folk med kompetanse på Jernbaneverkets kjernearbeidsområder, og det er en spennende framtid i jernbanesektoren for alle som er opptatt av jernbane.
  Enger viser til at hyppige endringer er blitt en del av arbeidslivet:
  – I perioder kan det oppleves utrygt. Når det gjelder jernbanen, er det mange gode krefter i spill.
  Statsråden forsikrer om at vi skal bruke nødvendig tid for å få gode endringsprosesser, og det er grunn til å minne om at det var vår sektor som vokste mest fra 2013 til 2014.
  Alle partier vil satse på jernbane. Men også vi som jobber med jernbane, må finne oss i å jobbe og organisere oss på nye måter, konkluderer jernbanedirektør Elisabeth Enger.

BILDETEKST: GODE UTSIKTER: Elisabeth Enger, her sammen med statssekretær John-Ragnar Aarset, mener det er gode utsikter for alle venner av jernbanen. GODE UTSIKTER: Elisabeth Enger, her sammen med statssekretær John-Ragnar Aarset, mener det er gode utsikter for alle venner av jernbanen. SITAT: Vi er tross alt et verk, og vi ønsker ikke å være et tungrodd verk av den gamle sorten. ELISABETH ENGER, jernbanedirektør

Fakta Enkelt og effektivt­ jernbaneverk Nasjonal Transportplan for 2014–2023 forutsetter at Jernbaneverket blir 10–15 prosent mer effektivt Jernbaneverket har etablert effektiviseringsprogrammet Enkelt og effektivt jernbaneverk. Programmet er inndelt i tre hovedprosjekter: Effektiv støtte, som handler om å effektivisere støttefunksjonene som økonomi, sikkerhet, HR, innkjøp, dokumentasjon, IKT. Effektiv kjerne, som handler om effektivisering av kjernevirksomheten som drift og vedlikehold, trafikkstyring, planlegging og byggherrefunksjonen. Effektiv organisering, som handler om hvordan Jernbaneverket kan organiseres for å bli mest mulig effektivt. Effektiviseringsprogrammet er ikke ferdigstilt, men det er foreløpig besluttet at Jernbaneverket skal omorganiseres. Det blir to divisjoner i stedet for tre; Trafikk og marked og en helt ny infrastrukturdivisjon. Særskilte utbyggingsprosjekter som InterCity og Follobanen etableres som separate prosjektorganisasjoner med tydelig definert ansvar, og med tydelig byggherrefunksjon. Hvert prosjekt ledes av en prosjektdirektør. Disse prosjektene blir egne organisasjonsenheter med stor frihet til å tilpasse den interne organiseringen til prosjektets behov.