Jernbanemagasinet banner
Møte med

Strategen

- Vi har foreslått mye, men også fått til mye, sier Stein O. Nes, som på tampen av sin karriere leder forløperen til det nye infrastrukturforetaket.

"Klare roller og forutsigbare rammebetingelser med tilstrekkelige bevilgninger er en forutsetning." - Stein O. Nes. Foto: Brian Cliff Olguin

Sjefen for et av regjeringens prestisjeprosjekt har lang erfaring fra norsk forvaltning på toppnivå. Nå regjerer han fra 26. etasje i Posthuset på Oslo S. I øye-blikket kan han sammenlignes med Johan uten land, ettersom Jernbaneinfrastrukturforetaket SF så langt ikke har noen ansatte. Administrasjonen han bestyrer er alle utlånt fra Jernbaneverket (JBV), inkludert han selv, i tillegg til innleide konsulenter. Men de ansatte kommer: Fra 1. januar er JBV med sine mer enn fire tusen ansatte historie. Norge får da et splitter nytt, overgripende direktorat som skal dekke hele jernbanesektoren og et foretak som skal drifte, vedlikeholde og bygge ut ny infrastruktur.

Konkurranse som reduserer folks levestandard, har jeg ingen sans for.

STEIN O. NES, Konst. adm. dir. for Jernbaneinfrastrukturforetaket SF

Telefaks og New Public Management
Stein O. Nes er sosialøkonom fra Blindern på det røde 1970-talet, og farget av sin tid. Som en kommentar til det politiske engasjementet i studieårene siterer han Churchill: «Den som ikke er radikal i ungdommen, har ikke noe hjerte, og den som ikke er konservativ i alderdommen, har ingen hjerne.»
    I 1980 ble han ansatt som byråkrat i Samferdsels-departementet. Dette var under den første Gro-regjeringen, og med maskinreparatør Ronald Bye som statsråd. Unge Nes fikk oppgaven med å utrede bruk av telefaks, fordi behovet for fysisk transport da ble redusert.  Det var i alle fall hypotesen.  Mange oppgaver handlet om Posten, men allerede på dette tidspunktet var han involvert i organiseringen av norsk jernbane. Så kom Killi-utvalget, ledet av Stein O. Nes sin mangeårige parhest, Steinar Killi. De to skulle komme til å jobbe tett sammen over lang tid.  Killi-utvalget foreslo en regnskapsmessig deling mellom kjøreveg og trafikkdel, noe som senere ledet til deling i JBV og NSB.
    Nes har brukt mye av sitt yrkesliv på utredninger med tilhørende stortingsmeldinger og regjeringsnotat. Når det gjelder styring av offentlig sektor, mener han det er grunn til å trekke fram Hermansen-utvalget som ble ledet av den mektige sjefen i Finansdepartementet, -finansråd Tormod Hermansen. Han leverte på slutten av 1980-tallet en NOU (offentlig utredning) med tittelen En bedre organisert stat. I 2014 kåret Morgenbladet den til Norges beste utredning gjennom tidene.
    – Utvalget tok til orde for å rydde opp i rigide og detalj-styrende rettslige organisasjonsformer og forbindes ofte med mer aktiv målstyring, resultatoppfølging og resultatrevisjon, det som ettertiden er døpt New -Public Management.
    – Hva vil du svare de som tror at produksjonsselskaper vil overta drifts- og vedlikeholdsoppgaver på jernbanen?
    – At dette er noe man diskuterer. Hvor mye en virksomhet gjør med egne ansatte i forhold til å kjøpe tjenester, vil være en kontinuerlig vurdering og bør ikke styres av ideologi, hverken i den ene eller annen retning. Etter mitt syn må slike analyser ta utgangspunkt i konkrete vurderinger som tar hensyn til økonomi, kvalitet og sikkerhet. Konkurranse er stimulerende, og noe vi lever med i dagliglivet. Konkurranse som reduserer folks levestandard, har jeg ingen sans for, og må betegnes som mislykket.

Gardermobanen
Utover i 1990-åra ble Stein O. Nes sentral i arbeidet med Gardermobanen. Han var med på å foreslå aksjeselskap – først i utbyggingsfasen og senere i driftsfasen. Ikke alle var begeistret for det.
    – Jeg husker LO protesterte, men vi fikk det til. Ser man bort fra forsinkelsen med Romeriksporten, gikk prosessen på skinner, og sommeren 1999 kunne landets første høyfartsbane åpne mellom Oslo og Eidsvoll.
    – Etter mitt syn ble dette starten på en ny epoke for jernbanen i Norge. Ettertiden har vist at flyplassen og banen har vært svært vellykkede samferdselsprosjekt, sier han. Flyplassen åpnet for øvrig på dagen seks år -etter stortingsvedtaket 8. oktober 1992, noe som er bortimot rekord i norsk sammenheng for så store prosjekter. Til sammenligning tok det hele 15 år å bygge ut Oslo S. 

FAKTA

Stein O. Nes | 65 år

Stilling: Konst. adm. dir. for Jernbaneinfrastrukturforetaket SF.

Tidligere: 17 år i Samferdselsdepartementet og tilsvarende i JBV.

Født: Rena i Østerdalen, oppvokst på Hamar.

Sivilstand: Gift, har tre døtre og tre barnebarn.

Fritid: Har knapt hobbyer, men interesser: historie, skøyter og filosofi.

Jernbaneverket en pådriver
Da Gardermobanen stod ferdig, ble Steinar Killi leder for Jernbaneverket. Stein O. Nes ble utnevnt til utredningsdirektør. De neste årene ble Nes involvert i en rekke oppgaver i og utenfor Jern-baneverket. Han har fungert som både utbyggingsdirektør og banedirektør og vært assisterende jernbanedirektør; leder for de fleste sentrale stabene, styreleder i Bane Tele AS, samt en hel rekke andre verv og oppgaver. En betrodd og hardt arbeidende medarbeider som tok på seg de oppgavene som kom. Han mener klare roller og forutsigbare rammebetingelser med tilstrekkelige bevilgninger er en forutsetning for at jernbaneproduksjonen skal kunne drives kostnadseffektivt til beste for samfunnet, og minner om at Jernbaneverket ikke har vært noen bremsekloss i forhold til modernisering.
    – Vi foreslo Baneservice som AS, Bane Tele som AS, eiendom overført til JBV og internt effektiviseringsarbeidet for å nevne noe. Våren 2008 var jeg selv i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité og argumenterte for flerårige budsjetter. Vi har foreslått mye, men også fått til mye.

Ringreven: – Vi har  foreslått mye, men også fått til mye, sier Stein O. Nes. Foto: Brian Cliff Olguin

Lederskap
Hedmarkingen Stein O. Nes er vennlig og jovial, ærlig og fokusert. Han er en av disse lederne som får folk med seg; åpen, tydelig og alltid med en humoristisk replikk på lager. Og med et utrolig overblikk. Dette feltet kan han ut og inn. Ikke overraskende er han en smule skeptisk til Akerskolen og amerikaneren George Kenning, som ble kjent for å mene at en god leder kan lede hva det skal være:
    – Jeg deler ikke den oppfatningen. En viss faglig substans må være tilstede selv om det strategiske fokuset er det viktigste. En god leder har blikk for økonomi og politikk, og stram økonomistyring. I tillegg må du som leder kunne se dine egne begrensinger. Selvsikkerhet er en vakker blomst, men den visner fort. En leder må tørre å ta beslutninger og kunne skjære gjennom, også under usikkerhet. Dette siste er særlig viktig. Ledelse betyr å gå foran. 

Maktforskyvning
Når det gjelder jernbanereformen og det nye foretaket, innebærer dette grepet en reell forskyvning av makt fra det politiske nivået og over til forvaltningen. Det mener Stein O. Nes er en fordel.
    – Etter mitt syn er det ønskelig med politikere som tenker stort og sier hvilket samfunn de vil ha om 10, 20 eller 30 år. Så er det vår oppgave som infrastrukturforvalter å få oss dit på en måte som innebærer mest mulig rasjonell bruk av samfunnets midler.
    – Innebærer jernbanereformen en svekkelse av det -politiske nivået?
    – Poenget er at politikerne får større innflytelse på samfunnsutviklingen ved at de har oppmerksomheten rettet mot de overordnede forholdene og ikke «sløser bort» energien på detaljene. Jeg ser i det hele tatt positivt på reformens intensjoner om forutsigbare og langsiktige finansieringsløsninger koblet med den breie politiske enigheten om at jernbane er en del av løsningen både i forhold til mobilitet og klima/miljø, avslutter han.