Jernbanemagasinet banner
Møte med

Mørke spor

Bjørg Eva Aasen står bak en museumsutstilling som kaster et nytt lys over jernbanens rolle under ­krigen. Den viser hvordan­ NSB samarbeidet med den tyske okkupasjons­makten, samtidig som mange jernbaneansatte organiserte et omfattende motstandsarbeid – i all hemmelighet.

SPRENGT: Bjørg Eva Aasen ved bruknutepunkt fra Kvalfors bru på Nordlandsbanen. Brua ble sprengt den 9. mai 1940 for å hindre tysk framrykking. Foto: Tore Holtet

Bildet som avtegner seg blir fylt av kontraster. Bjørg Eva Aasen

SPRENGT: Bjørg Eva Aasen ved bruknutepunkt fra Kvalfors bru på Nordlandsbanen. Brua ble sprengt den 9. mai 1940 for å hindre tysk framrykking. Foto: Tore Holtet
Mørke spor. Det er tittelen på Norsk jernbanemuseums utstilling som åpner 8. mai – 70 år etter at Norge ble frigjort fra tysk okkupasjon. Ved inngangen kommer det til å henge et stort hakekors, akkurat slik det en gang hang utenfor Oslo Ø. Og det er flere mørke sider av jernbanens krigshistorie som Bjørg Eva Aasen har gravd fram gjennom å søke dypt i arkiver og faglitteratur: Som landets viktigste transportmiddel ble toget i stort omfang brukt til troppe-, våpen- og ammunisjonstransport gjennom Norge og Sverige. Utenlandske krigsfanger ble hensynsløst utnyttet som slaver under bygging av Nordlandsbanen, og hundrevis av jøder ble sendt i lukkede godsvogner – før de endte sine liv i gasskamre i den tyske konsentrasjonsleiren Auschwitz.

Stort illegalt arbeid
– Samtidig drev mange jernbaneansatte et utstrakt illegalt arbeid for å hjelpe flyktninger – også jøder – over til Sverige. Et hemmelig system ble innarbeidet for å frakte flyktninger i godsvogner over grensen. Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende, og lenge var totalt ukjent, er at jernbaneansatte nærmest utgjorde ryggraden i den militære etterretningsorganisasjonen XU. De rapporterte om tyske militære hemmeligheter og smuglet ut informasjon om tyske togtransporter til de allierte, slik at de kunne planlegge motangrep. I tillegg ble lokomotiver og vogner aktivt sabotert på verkstedene. I Trondheim ble flere av jernbanefolkene arrestert, torturert og henrettet for sitt illegale arbeid, forteller Bjørn Eva Aasen.

 

«Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende, og lenge var
totalt ukjent, er at jernbaneansatte nærmest utgjorde
ryggraden i den militære etterretningsorganisasjonen XU.»
Bjørg Eva Aasen

Et liv med historie
– Dette er det mest spennende jeg har holdt på med siden jeg kom til Norsk jernbanemuseum i 1997, sier 58-åringen. Hun er bosatt på Stange i Hedmark, der hun hadde «den mest fredfulle oppveksten du kan tenke deg med lekekamerater i annethvert hus.»
  – Vi syklet om sommeren og gikk på ski om vinteren. For et fritt liv! Og så optimistiske vi var! Den gangen så vi verdien av å løfte i flokk.
  Bjørg Eva vokste opp med foreldre som hadde opplevd hvordan det var å leve i krig. Og mora var en levende historieforteller.
  – Jeg har hatt interesse for historie hele livet, bedyrer hun.
  Den vitebegjærlige hedmarksjenta utdannet seg som cand.philol. med historie, sosialantropologi og etnologi som fag.

Store kontraster
Bjørg Eva skrev hovedfagsoppgave om sildefiske på Vestlandet, sikret seg et faglig nettverk gjennom nordisk studentsamarbeid, begynte å jobbe hos Riksantikvaren og fant rester av samisk bosetting i Setesdalen før hun vendte nesen hjemover og fikk seg jobb på Statsarkivet på Hamar. Der lærte hun nettopp å lete i arkiver, og den ferdigheten har vært verdifull i arbeidet som formidlingsleder ved Norsk jernbanemuseum. Spesielt har den kommet godt med etter at hun tidlig i fjor høst viet all oppmerksomheten til å studere andre verdenskrig – sett med jernbanebriller.
  – Bildet som avtegner seg blir fylt av kontraster. På den ene siden sitter NSB-ledelsen på Centralkontoret i Oslo og samarbeider med tyskerne om transport av tyske tropper, østeuropeiske krigsfanger og deportasjon av jødene. På den andre siden gjør jernbanens mange motstandsfolk en heltemodig innsats som vi fram til dags dato har hørt lite eller ingen ting om.
  Begge disse sidene vil bli dokumentert i vår utstilling, lover Aasen.

STOLT: – Vi kan vise fram en stolt jernbanehistorie fra krigsåra, sier Bjørg Eva Aasen, som i utstillingen på Hamar heller ikke legger skjul på at jernbanen ble et nyttig redskap for den tyske okkupasjonsmakten.

Hemmelig nettverk 
– Hvordan begynte du å jobbe med dette stoffet?
  – Det var da vi laget en utstilling i forbindelse med Nordlandsbanens 50-årsjubileum. Den kom til å handle mye om de utenlandske krigsfangene og deres skjebne, og vi fant raskt ut at her var det mye jernbanehistorie som ikke var berørt. Derfor bestemte vi oss for å lage en utstilling i 2015 – 75 år etter okkupasjonen og 70 år etter frigjøringen. Jeg begynte å grave tidlig i høst og kom da over en bok om tyske troppetransporter gjennom Sverige til Narvik. Detaljerte nedtegnelser var basert på agentvirksomhet, og det slo meg at her må jernbanefolk ha nedlagt et stort arbeid. Og det viste seg at det over hele landet ble bygd opp et system med XU-agenter, der jernbaneansatte sto meget sentralt. Forkortelsen XU står for ukjent undercover, og disse skulle gå ukjente blant fiendens linjer og drive med militær etterretning. Oppbyggingen av XU skjedde meget raskt, forteller hun engasjert.
  Bjørg Eva Aasen har brukt arkivet til østlandsavdelingen ØXU, som ligger bevart på Maihaugen. Det gjør at hun i utstillingen kan formidle hvordan denne virksomheten ble bygd opp på Raumabanen, Dovrebanen, Solørbanen, Kongsvingerbanen og Rørosbanen.

51 mistet livet
– Gestapo var hele tida på jakt etter disse menneskene, understreker Aasen. 617 tjenestemenn ble arrestert i kortere eller lengre tid. En av dem var stasjonsmesteren på Oslo Ø, Hjalmar Larsen. Han satt i enecelle på Akershus og på Grini under krigen.
  – Inne på hans stasjonsområde jobbet jernbanefolk med å rapportere om tyske troppetransporter og transportere flyktninger over til Sverige så mye de kunne.
  Det gikk likevel verst ut over mange ansatte i Trondheim. De ble utsatt for den beryktede Rinnan-banden som gjorde at Gestapo klarte å rulle opp de illegale nettverkene ved stasjonen, i lokomotivstallene og på verkstedet.
  Til sammen mistet 51 norske jernbaneansatte livet som følge av krigshandlinger. 11 ble henrettet, 13 døde i konsentrasjonsleir. I alt ble 496 jernbaneansatte fratatt sine stillinger.
  Ikke desto mindre ble 80 prosent av jernbanenettet utnyttet under krigen. Trafikken ble firedoblet i krigsåra, og tyske transporter ble prioritert framfor transport av barn som skulle på skole.
  En av de mange tyske damplokomotivene som ble benyttet i okkupasjonsårene, blir trukket fram i lyset under utstillingen «Mørke spor».
  – De som kommer til utstillingen på Hamar vil bli konfrontert med grusomheter som de formodentlig vil huske. Samtidig vil de kunne ta del i en stolt jernbanehistorie som har vært gjemt bort altfor lenge, oppsummerer Bjørg Eva Aasen.

STUDENT: Bjørg-Eva fattet tidlig interesse for historie.

FAKTA

Bjørg Eva Aasen

Stilling: Formidlingsleder

Født: 1956

Bor: I Stange

Sivilstand: Samboer, tre barn,
tre bonusbarn og tre bonusbarnebarn.

3 Kjappe

Hva har overrasket deg mest i arbeidet med utstillingen «Mørke spor»?
Jeg er overrasket over at det har vært så liten åpenhet om jernbanen og krigen, med det resultat at NSB-ansatte aldri fikk den anerkjennelsen de fortjente for sine store bidrag i det illegale nettverket XU.

Hvem av de som tjenestegjorde på jernbanen under krigen, skulle du gjerne ha snakket med?
Skal jeg velge en, blir det fyrbøter Harald Rusten i Trondheim. Han bygde opp XUs nettverk langs Nordlandsbanen og Meråkerbanen, hadde kontakter til Namsos og Røros og deltok i flyktningtransport. Han ble arrestert, torturert og sendt til Sachsenhausen og flere andre konsentrasjonsleirer, og overlevde.

Hva kan vi lære av utstillingen som åpner den 8. mai?
Landets største statsbedrift sa «ja» til å holde hjulene i gang og bidro til at okkupantene fikk fri tilgang til et velfungerende jernbanenett. Det førte til at landet allerede i april 1940 ble fylt av soldater og våpen. Konsekvensene ble katastrofale for krigsfangene, de norske jødene og også for mange av de ansatte. Lederne i NSB, som hadde et spesielt ansvar i å gå foran som gode eksempler, fikk ære og utmerkelser i ettertid. Det er for meg et paradoks som ikke må gjentas.