Jernbanemagasinet banner
Møte med

Gladgutt på nye spor

Jernbaneverkets nye nestleder er utdannet sivilingeniør og tok doktorgraden i statistikk, men stoler mest på ­magefølelsen.

Jeg gleder meg til å få være med og ­utforme framtidas samfunn: hvordan byregioner utvikler seg, hvordan vi reiser, hvordan vi forholder oss til klima. Foto: Hilde Lillejord
Jeg gleder meg til å få være med og ­utforme framtidas samfunn: hvordan byregioner utvikler seg, hvordan vi reiser, hvordan vi forholder oss til klima. Foto: Hilde Lillejord

I god tid før 47-åringen har fått adgangskort til Jernbaneverkets hovedkontor og tiltrådt som assisterende jernbanedirektør, har han saumfart alle utgaver av Jernbanemagasinet for 2013, kost seg med boka «Da Bergensbanen blev til» av Sigvard Heber og ikke minst snakket om jernbane – både med framtidige kolleger og med mennesker han kjenner.
  Glad, entusiastisk, ivrig og samfunnsengasjert. Slik introduserer han seg selv.
  – Dette blir spennende! utbryter sjefen som får hovedansvar for de store utbyggingsprosjektene: – Jeg gleder meg til å få være med og utforme framtidas samfunn: hvordan byregioner utvikler seg, hvordan vi reiser, hvordan vi forholder oss til klima. Vi blir flere mennesker. Vi bor tettere. Toget er åpenbart en del av løsningen!

Gå opp nye spor
  Historien om Elisabeth Engers nye høyre hånd starter i Stavanger. Der vokste det opp en aktiv og vitebegjærlig guttunge med det resultat at stavangerdialekten forsvant de to skoleåra da han bodde i Asker.
  Senere utdannet unge Løvås seg som sivilingeniør i Trondheim og studerte videre på Universitet i Oslo, havnet på Østlandet og bosatte seg på Røa i Oslo.
  Praktiske ferdigheter ble tidlig utviklet gjennom sommerjobber på gartneri, campingplass og som varebilsjåfør.
  Siden har han likt å se resultater av den jobben han gjør.
  I Statnett ble han raskt prosjektleder og avdelingsleder og etter hvert sjef for utviklings- og investeringsdivisjonen før han sist var konserndirektør for strategi og samfunnskontakt. De siste sju årene har han sittet i Statnetts konsernledelse.
  Løvås har vært med på å modernisere infrastrukturen innen norsk kraftforsyning. Nå gyver han løs på mye av den samme jobben for jernbanen.
  – Mitt umiddelbare inntrykk er at Jernbaneverket har gjort mye bra de siste åra. Det bygges nye tunneler og dobbeltspor, og en rekke stasjoner utvikles for å forberede et mye bedre rutetilbud. Jeg ser at tallene peker i riktig retning, ikke minst passasjertallene. Det handler om å holde liv i begeistringen! Samtidig skal vi tegne nye framtidsbilder og finne gode, kostnadseffektive løsninger.
  – Det jeg hører fra alle jeg snakker med, er at jernbanen både trenger økt forutsigbarhet og raskere planlegging. Kjernen vil være å frikoble seg fra de årlige budsjettprosessene og sette offensive datoer for når de ulike prosjektene skal stå ferdig. Det vil gi et helt annet trøkk og en langt større konkurranse i leverandørmarkedet. Dermed blir det også billigere å bygge.

  TA PLASS: – Vi må ta den plassen som trengs, sier Gunnar G. Løvås, som gjennom sin jobb i
Statnett har erfart at det ofte er verre å be om små ting enn store ting …

Spille en rolle
Løvås har en bakgrunn som kan komme godt med i hans nye jobb, for eksempel når grensen mellom de ulike jernbaneaktørene skal gås opp nå nytt. Han var med på flere runder og avklaringer før Statnett og Statkraft fant sine klart definerte roller inn i en ny tid.
  – Også innenfor strømforsyningen bygde det seg opp et stort investeringsbehov, og det oppsto konflikter rundt noen av prosjektene. Vi lærte hvor viktig det er med åpenhet og informasjon, og hvor avgjørende det er å jobbe godt med begrunnelser og behov og ha dialog med berørte lokalsamfunn. Det å be om små ting er ofte verre enn å be om store ting. Da jeg tok over planansvaret i Statnett, skulle vi investere for ti milliarder kroner over 15 år. Folk syntes det var dyrt og mye penger. I løpet av disse åra har tallet på prosjekter økt betydelig, og investeringsanslagene er mer enn femdoblet. Nå lurer folk på om det ikke kan gå fortere. Resepten var å gjøre gode vurderinger, lage store pakker og gå ut offensivt i det offentlige rom. Vise at vi spiller en viktig samfunnsrolle.
– Norge har et aldrende jernbanenett. Hvordan skal man da både ta vare på det man har og parallelt bygge en moderne jernbane?
  – Jeg tror i hvert fall ikke at vi skal stå med lua i hånda og være beskjedne og defensive. Vi må ta den plassen som trengs, være tydelige på hva som er Jernbaneverkets faglige vurderinger og stå for det.

Ha det gøy
– Hva er viktig for deg som leder?
  – Det er viktig at folk rundt meg har meningsfylte oppgaver og utfordringer, og at de gleder seg til å gå på jobb. Vi må bruke tid på å finne ut hvor vi vil. Er vi enige om målene, får vi til mye sammen. Jeg er opptatt av store linjer, men også at det skal være god kvalitet i detaljene. Sammen skal vi finne løsningene. Som leder liker jeg å teste ut resonnementer og løsninger og er derfor avhengig av at folk rundt meg sier ifra – enten ideene er gode eller dårlige, sier mannen som blant annet får ansvar for å samordne intercityutbyggingen på Østlandet.
  – Jeg liker best å gå opp nye spor. Finne veien. Velge den riktige traseen, sier Gunnar G. Løvås. Han tilegnet seg den type ferdigheter som orienteringsløper i barne- og ungdomsåra.
  Som speidergutt fikk han tidlig lederfaring, og som storebror til tre yngre søsken lærte han seg både å ta styringen og tilegne seg litt av diplomatiets kunst.
  – Jeg har ikke jaktet på lederposisjoner, men tatt utfordringene når de har dukket opp, bedyrer jern­banens nye nestkommanderende.

 

 «Da jeg har tatt personlighetstester i forbindelse med ledertrening, får jeg beskjed om at jeg stoler mer på magefølelsen enn på fakta. Det er kanskje
fordi jeg vet hva fakta sier og ikke minst hva de ikke sier!
»

Tok toget
Helt siden barndommen har Løvås hatt et forhold til toget. Vinterferiene med nattoget fra Stavanger for å besøke familien på Ringerike har brent seg fast.
  For øvrig har han tilbrakt mye tid på europeiske skinner, både på interrail og sammen med familien. Én togtur står spesielt langt framme i bevisstheten: I november 1989, da han tok diplomoppgaven i det sentraleuropeiske utkikkspunktet Aachen, reiste han til Berlin for å være med på å hogge ned Muren mellom øst og vest.
  Gunnar G. Løvås har alltid vært samfunnsengasjert, selv om han i sju år studerte realfag: fysikk, matematikk, kjemi og data i Trondheim og matematisk statistikk i Oslo. Selv om han tok doktorgraden, var han lite fornøyd med læreboka i statistikk. Så han skrev like godt en ny en, og den er nå utgitt i tredje opplag!
  – Hvordan blir man både en glad gutt og ekspert på statistikk?
  Løvås ler: – Svaret er vel at jeg likte de intellektuelle utfordringene i realfaget. Men etter mange dypdykk inn i fysikkens og matematikkens verden oppdaget jeg at jeg er mer grunnleggende interessert i reelle samfunnsfaglige problemstillinger. Statistikkfaget ble faktisk en slags rømningsvei i den retningen.
  Når vi konfronterer han med de berømte ordene om løgn og statistikk, smiler eksperten – og nikker!
  – Jeg har lært meg å bli en kritisk mottaker av tallbasert informasjon. Da jeg har tatt personlighetstester i forbindelse med ledertrening, får jeg beskjed om at jeg stoler mer på magefølelsen enn på fakta. Det er kanskje fordi jeg vet hva fakta sier og ikke minst hva de ikke sier!

PÅ TOGTUR: Bildet viser unge Løvås på jernbanestasjonen i den ungarske grensebyen
Sopron i 1987 – etter at han hadde hatt sommerjobb på et forskningslaboratorium
for sveiseforskning i Bratislava i daværende Tsjekkoslovakia.

 

FAKTA

Gunnar G. Løvås

Stilling: Assisterende jernbanedirektør

Født: 1966, Stavanger

3 KJAPPE

Hva er din sivile status?
Jeg er gift med Kate, har tre barn og to bonusbarn.
Ungene er store, i alderen 14-21 år.

Hvordan kobler du av?
Ved å samle familie og venner rundt bordet til et godt måltid
med livlig samtale. Ellers spiller jeg piano til kos og er glad
i å lese og følge med. Vinterstid er vi en del på hytta i Nordmarka
og går gjerne på ski hjemmefra. Om sommeren bruker vi mye
tid i seilbåten, og den hobbyen har lært meg å reparere
alt som kan gå galt, det vil si det meste.

Din mest romantiske togreise?
På nattoget fra Paris til Barcelona i måneskinn, som nyforlovet,
med frokost i restaurantvognen mens toget passerte
vakre landsbyer langs Middelhavet i soloppgang.