Jernbanemagasinet banner
Møte med

En historisk professor

Det er lenge siden det har vært en professor i jernbaneteknikk på Gløshaugen. Nå har Elias Kaasa rykket inn for å få jernbaneakademia tilbake på sporet.

Elias Kassa, professor i jernbaneteknikk på NTNU.

Dette er det riktige tidspunktet for en akselerert jernbaneforskning. Elias Kassa.

Elias Kassa, professor i jernbaneteknikk på NTNU.

Mannen som tar imot Jernbanemagasinet på et kontor på NTNU er snarlik en yngre utgave av Eddie Murphy, den amerikanske skuespilleren med det usedvanlig gode humøret. Humøret og energien virker å være svært lik. Men Kassa har papirer på at det ikke er hans smittende smil og latter, men hans skarpe hode som har brakt ham til Gløshaugen fra en reise som startet i Addis Abeba, hovedstaden i Etiopia. Der studerte han ved universitetet og skrev en oppgave om dimensjonering av en vegbru som ga en bachelorgrad med innstilling. Deretter fulgte en periode med undervisning og praktisk arbeid, blant annet som junioringeniør på flyplassen i millionbyen, før han fikk et stipend til Chalmers Tekniska Högskola i Göteborg. Det er nå 13 år siden.

Jern og betong.

 – Masteroppgaven gikk ut på måling og modellering av langvarig deformasjon av betongbjelker som følge av fukt, krymping og krypning. Samtidig pågikk et PhD-arbeid på Chalmers om betongsviller. Slik kom jeg i kontakt med jernbaneforskningen der. Doktorgradsarbeidet mitt dreide seg om dynamikken mellom kjøretøy og sporveksel. Jeg har utviklet to modeller for å simulere gjensidig, dynamisk påvirkning på tog og sporveksel, sier Kassa, som ble mer og mer interessert i jernbaneteknikk etter hvert som studiene skred fram. Siden er det blitt arbeid på Banverket i Borlänge, forskning ved Manchester Metropolitan University (MMU), ved Imperial College London og ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm.

<bold>MASTER:</BOLD>Elias Kassa vil først prioritere jernbaneteknisk ingeniørutdanning på masternivå. De to i bakgrunnen, Edle Stang og Eirik Lokna Nygård, ble begge ferdige med masteren sin i vår.

Ambisiøs.

I fjor var det 100 år siden den første professoren i jernbaneteknikk inntok NTH og Gløshaugen. Nummer to i rekken het Ole Didrik Glærum. Han var utdannet fra NTH og arbeidet en tid i NSB før han dro utenlands og ble med på jernbanebygging i Tyrkia og byggingen av den transiranske jernbanen. Før han vendte tilbake til Gløshaugen som professor, var han rådgiver for Keiseren av Etiopia! Etter mange år med laber interesse for jernbanefag sitter det nå en professor på ærverdige Gløshaugen som kommer fra Etiopia. Han har store ambisjoner på fagets vegne: NTNU skal bli et nasjonalt senter for forskning og utdanning innen alt som har med jernbane å gjøre. Professoren selv har premiert spisskompetanse på sporveksler og forholdet mellom rullende materiell og overbygningen.

 – Men som jernbaneprofessor skal jeg se til helheten, ikke bare det enkelte faget, understreker Elias Kassa.

Kunnskapssenter.

Kassa er fullt klar over at den jobben han har begynt på, med de ambisjonene han synes er naturlig for et land som Norge, et universitet som NTNU og en forskningsstiftelse som SINTEF, ikke kan gjøres i en handvending. Noen snarveier finnes ikke:

– Norge ligger ganske langt bak. Vi må erkjenne det. Sverige har tre store forskningssentre for jernbane ved Chalmers, KTH og Luleå. I Storbritannia er det mer enn ti store jernbaneforskningssentre.

– Jeg har en plan om først å satse på masterutdanning, både som ordinært studium og som erfaringsbasert studium for folk i arbeid. Det er første prioritet. Så må vi få fram noen som vil forske videre til en PhD, forklarer Kassa.

– Grunnforskning foregår mange steder i NTNU-systemet, men den er ikke integrert i et jernbaneprogram. Det å forme et integrert senter for tverrfaglig forskning på jernbane som det første i Norge, er det jeg har holdt på med siden jeg kom i mars, sier Kassa.

Han har allerede hatt et møte med andre i NTNU/SINTEF-systemet med tanke på å få til det nasjonale senteret for jernbanekunnskap, som han håper kan bringes fram til internasjonalt nivå.

– Jeg inviterte til et møte og det kom 17 personer fra NTNU og SINTEF - mange på professornivå. Vi er i gang!

Bor på Marienborg.

I Trondheim har Elias Kassa slått seg ned i nærhet til jernbanemiljøet på Marienborg, til togene som tusler fram og tilbake på Dovrebanen og i gangavstand til Gløshaugen. Professoratet ved NTNU fikk han som 37-åring. Det synes han umiddelbart ikke er en spesielt ung alder. Muligens er det en fordel å ikke være så gammel med tanke på de utfordringene norsk jernbaneforskning og -utdanning står overfor. En av de store utfordringene er nemlig rekrutteringen til studiene:

– Mange har et syn på jernbane som gammeldags. Det vil være en utfordring for oss å nå fram til ungdommene som skal velge fag. Vi må vise at det er mye ny teknologi innen jernbanen, og at det er fullt av interessante utfordringer for en ingeniør innen jernbane, sier Kassa.

<BOLD>KOMPETENT</BOLD>Elias Kassa har spisskompetanse på sporveksler - helt fra grunnen av.

Omfattende studium.

Allerede i 1912 var studiet i «Jord-, veje- og jernbanebygning» et mangesidig studium. «Foranstaltninger mot ildsantendelse ved lokomotivdrift» er kanskje ikke like aktuelt i dag. Heller ikke «Lokomotivers vandforsyning» eller «Fragtsatser», som alt sammen inngikk i de to siste årenes studier til siv.ing-graden. Derimot har det kommet til andre avanserte fag, de som skal sikre kompetanse på digital signalgiving og samhandlingen mellom elkraft og lokomotiv. For ikke å snakke om forholdet mellom rullende materiell og overbygning når togene skal kjøres i 200-250 km/t.

– Kan vi ikke bare lære av det universiteter og forkningsinstitusjoner i andre land har funnet ut, de som har en langt mer avansert jernbane enn Norge?

– Vi gjør det. Men man kan ikke bare ta kunnskap og overføre direkte fra andre land. Kunnskapen må tilpasses et norsk miljø. Det er ikke samme under- og overbygning her som andre steder, heller ikke de samme klimatiske eller topografiske forholdene. Vi må også ha fagfolk som kan bruke den tilgjengelige teknologien. Det vi trenger er å utdanne for og forske på den lokale jernbanen, sier jernbaneprofessoren.

Han innser at det vil ta tid og kreve store ressurser både til forskning og utdanning. De midlene håper han å få inn både fra statlig hold, fra jernbaneforetak og fra Jernbaneverket.

– Det foreligger veldig store investeringsplaner for jernbanen. Vi ser et klart behov for kompetent personell og forskning for eksisterende og fremtidig jernbanetransport i Norge. Derfor er dette det riktige tidspunktet for en akselerert jernbaneforskning, sier professoren og avslutter med en lovnad:

 – Jeg er innstilt på «Change», å gjøre en forandring. Det vil bli utfordrende, men det er jeg forberedt på, sier Elias Kassa.