Jernbanemagasinet banner
Møte med

En av gutta

- Det er gutta ute vi skal lære av, sier banesjefen for både Hovedbanen og Gardermobanen.

Foto: Brian Cliff Olguin
Foto: Brian Cliff Olguin

Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke begynte på jernbanen før!
  Lars Frøystein smiler fra øre til øre og bobler over av entusiasme – etter å ha jobbet knappe tre år i Jernbaneverket:
  – Fra dag én følte jeg meg velkommen. Jeg setter stor pris på å være en del av et sammensveiset godt miljø i en inkluderende organisasjon. Hver arbeidsdag starter klokka sju med en kaffekopp «sammen med gutta».
  – De fagfolka jeg jobber med, er faglig oppdatert og har stor yrkesstolthet. Kompleksiteten i jernbanedriften er virkelig noe som imponerer meg. Alt som må til for at et tog skal få grønt lys! Den minste feil setter trafikken på vent, minner banesjefen om. – Risiko og sikkerhet er uten tvil mer framtredende her enn i andre produksjonsmiljøer. Det er nok også det som gjør denne jobben så fascinerende.

I sønnens fotspor
Lars Frøystein har tilbragt det meste av sitt yrkesliv i produksjonsbedrifter. Interessen for tog og jernbane mener han har ligget latent siden han som guttunge sto og ventet på sine besteforeldre komme med Bergenstoget til jul.
  Lenge begrenset han sitt jernbaneengasjement til å ta bilder av tog – helt til han høsten 2012 forlot jobben som produksjonssjef i Schibsted for å bli driftsansvarlig i Gardermobanen.
  – Jeg gikk i Magnus sine fotspor, humrer han og viser til at sønnen jobber som togelektriker i Mantena.
  – Jeg er glad jeg startet på Gardermobanen. Den første jobben ga meg et innblikk i de sentrale jernbanefagene, Gardermobanen har en veletablert organisasjon i ryggen. Mange var med på å bygge banen og føler med det et eierskap til den. Banen har også en annen forutsigbarhet i forhold til drift og vedlikehold i og med at den finansieres av kjøreveisavgiften. Dette har vært med på å gi banen en god standard siden åpningen i 1998/1999. Og stoltheten på Gardermobanen smitter over på alle oss som jobber fra basen på Lillestrøm.

Omfattende grep
  – Hva med Hovedbanen, som i stor grad går i samme trasé som da den ble åpnet i 1854?
  – Den lider av det store etterslepet. Det er en større utfordring å prioritere riktig når vi har så mye som skulle vært gjort. Likevel har banen rimelig god oppetid. Jeg synes vi greier å gjøre det beste ut av situasjonen.
  – Bør Hovedbanen bygges ny?
  – Njaaa. Mye av traseen går på riktig sted. Hovedbanen er en viktig bane. Den er sentral for godsframføringen nordover og har en betydelig persontrafikk mellom Jessheim og Oslo. Men kapasiteten er sprengt mellom Lillestrøm og den raskt voksende «flyplassbyen» Jessheim. Derfor har vi gående et prosjekt der vi vurderer om det bør bygges dobbeltspor nord for Lillestrøm. Når vi planlegger slike omfattende grep, er det avgjørende at vi ser Hovedbanen og Gardermobanen i sammenheng. Og vi må tenke langt nok fram. På slutten av 20-tallet vil Gardermobanen trenge en grundig fornyelse. Da må Hovedbanen kunne avlaste deler av trafikken til og fra Gardermoen.

 «De fagfolka jeg jobber med, er faglig oppdatert og har stor ­yrkesstolthet Lars Frøystein På slutten av 20-tallet vil Gardermobanen trenge en grundig fornyelse. Da må Hovedbanen kunne avlaste deler av trafikken.»
Lars Frøystein

Pilot
Lars Frøystein er banesjef for 92 ansatte som alle har sin base på Lillestrøm. I sommer er det duket for svillebytte på Hauerseter, rehabilitering av spor 4 på Dal, en del bruvedlikehold samt massebytte på noen stasjoner.
  – Etter ferien starter vi opp og blir piloter på Lean, som er Jernbaneverkets produksjonssystem, opplyser han og forklarer: – Lean er en produksjonsteknikk som går ut på å standardisere arbeidsoppgavene, holde orden i eget hus og jobbe smartere og riktigere. Det betyr at vi til enhver tid skal ha tilgang på verktøy og reservedeler. Og enda viktigere: Vi skal iverksette forbedringer etter forslag fra mannskapene. Metodikken har sin bakgrunn fra Toyota. Jeg for min del har jobbet etter dette systemet i Schibsted og sett nytten av det. For jernbanens del tror jeg vi vil se verdien av systematikken og effektiviteten vi oppnår ved dette.
  – Det er gutta ute vi skal lære av, gjentar han og utdyper:
  – Det er deres faglige innsats som skal være beslutningsgrunnlaget for de forbedringspunktene vi leter etter.

I SITT ESS: Lars Frøystein på Tjørnholstind i Jotunheimen, 2331 meter over havet.

Foto og friluftsliv
Banesjefen sørger for å dokumentere mye av vedlikeholdsarbeidet gjennom sitt fullformatkamera. Også mange andre, ikke minst observante lesere av Jernbanemagasinet, vil forbinde Lars Frøystein med foto. Senest i forrige nummer hadde han en hel «bildefortelling» om den tøffe vinteren på Bergensbanen.
  – Har du sittet foran i en Beilhack noen gang? Rett som det er ser du kun snøspruten! Samtidig har de gutta der stålkontroll. Den turen over fjellet vil jeg aldri glemme, sier han og innrømmer at han har et spesielt forhold til banen mellom øst og vest. Faren vokste opp i Ulvik, som inkluderer fjellet over Finse. Og i disse omgivelsene har han tilbragt mang en ferie.
  Lars Frøystein har en ustoppelig friluftsinteresse, men får nesten like stor sjelefred av å cruise rundt med motorsykkelen en fin sommerdag. Hvis han kan stikke innom sine fagarbeidere i sporet og inspisere et vedlikeholdsarbeid en sen ettermiddag, da er dagen fullendt. 

FAKTA 

Lars Frøystein (57)

Stilling: Banesjef, Hoved- og Gardermobanen

Født: I Drøbak, vokst opp på Abildsø i Oslo.

Bor: Lørenskog

Utdannet: Kjemiingeniør.

Bakgrunn: Kvalitetssjef, produksjonssjef og pakkerisjef i Aftenposten/Schibsted

Sivilstand: Gift, en datter på 21 år og en sønn på 23 år.

3 KJAPPE 

Hvordan ble du så interessert i fotografering?
Jeg begynte å fotografere i ungdomsskoletida og
spilte etter hvert fotball sammen med fotograf
Morten Krogvold. Han ble en inspirasjonskilde for meg.

Hvordan vil du oppgradere Norges første jernbane, Hovedbanen?
Jeg håper vi får montert automatisk togkontroll med full
hastighetsovervåking (FATC) i 2016, at vi har renset all
ballast innen 2018 og at vi monterer nytt kontaktledningsanlegg i
2019/2020. Omtrent samtidig ønsker vi å skifte ut skinner og sviller.
Og hvis vi kan se dette i sammenheng med
nye kryssingsspor eller dobbeltspor, da …

Hvor mye vann ­lekker det i den berømte Romeriksporten?
Ved Etterstad renner det ut 22 liter vann i sekundet. Vi har installert
et pumpesystem som hele tida pumper vann i en slags paraply
opp i grunnen over tunnelen med 17 kilos trykk for å redusere
lekkasjen ned i infrastrukturen.