Jernbanemagasinet banner
Møte med

Blåruss med rak rygg

Trude Berntzen kan ikke love at omstillingen av Jernbaneverket ikke vil oppleves som vanskelig og skal gjøre det hun kan for at lederne behandler sine medarbeidere med omtanke og respekt. Selv har hun trent mye på å være god i motbakker.

Foto: Hilde Lillejord
Foto: Hilde Lillejord

De som kjenner Trude Berntzen sier at hun framstår som flink, tydelig og engasjert, og som en klar motstander av enhver snarvei. Det var kanskje det som gjorde henne til førstevalg som leder og garantist for at det skal kjøres et ordentlig og ryddig løp i den omorganiseringen og omstillingen Jernbaneverket står overfor. Trude takket jublende ja til forespørselen om en sentral og særdeles viktig posisjon i det pågående omstillingsarbeidet – vel vitende om at dette ville bli krevende på mange måter. Også med hensyn til sin egen tid.
  – Jeg digger utfordringer og synes det er morsomt å lære nye ting. Dessuten kjente jeg på at jeg gjennom mange år har opparbeidet meg den kompetansen som kreves i denne rollen.

Dannet
Trude Berntzen spiller piano, mest til egen avkopling sier hun selv. Hun har studert fransk og tsjekkisk språk og lest historie. Og studert organisasjon og ledelse. Organisasjonsfaget stammer i stor grad fra de gamle tenkerne, de som satt i vår tids ferieparadis og tenkte de store tankene som fortsatt ikke har gått ut på dato; Sokrates, Platon, Aristoteles. Språk og historie er altså ikke langt fra det som ble yrkesveien etter hvert.
  Russ ble hun på Vahl videregående skole på Grønland i Oslo, den første «høiere almennskole» på Oslos østkant. Fagkretsen bidro til at hun kunne iføre seg blå russelue. Da lå verden åpen for en nysgjerrig ungpike fra Fjellhamar i Lørenskog. Sammen med en venninne reiste hun med den transibirske jernbane gjennom Sovjetunionen til Beijing og ble borte et halvt år i Østen.
  – Det var en strålende opplevelse. Jeg kjente at jeg elsket å reise med tog. Det gjør jeg fortsatt. Jeg har ikke bil og klarer meg utmerket som kollektivreisende, også når vi skal på ferie. Det går så fint, så. Vi tar toget til Otta og buss til Vågå, sier tobarnsmoren med boligadresse sentralt i Oslo. Det vil si, tobarnsmor er ikke helt riktig. Hun har to barn nå som hun følger tett som fotballmamma, men hun har ett barn til:
  – Datteren min døde i krybbedød da hun var to år gammel. Jeg har tre barn, men bare to lever. Da livet ble snudd opp ned, var Jernbaneverket en fantastisk arbeidsgiver, sier Trude, som nå skal bidra til å riste litt i det selvsamme Jernbaneverket.

Ingen nedbemanningsprosess
Bakteppet for Trudes nye rolle er at Jernbaneverket skal arbeide på en annen og mer effektiv måte for å frigjøre mer penger til sporet. Organisasjonen skal få færre armer og bein og kortere vei mellom alle ledd. Det er kortversjonen som vil kunne volde både fortvilelse og glede i månedene som kommer. Så mener Trude selv at det er hold i å dempe dramatikken i det som skal skje:
  – Det er ikke en nedbemanningsprosess vi skal gjennom, og de fleste fortsetter med de samme arbeidsoppgavene i ny organisasjon. Men mange av oss må belage oss på at vi skal jobbe på andre måter enn før. Det betyr at noen får nye arbeidsoppgaver, noen får en ny arbeidshverdag, noen en ny sjef, samtidig som det også vil dukke opp et vell av nye muligheter for mange i den nye organisasjonen.

Likebehandling
Når kortene er kastet i været og ennå ikke falt på plass igjen, er det mange som lurer på sin egen skjebne i den prosessen som pågår. Informasjonen den enkelte higer mest etter, finnes ikke – foreløpig:
  – Nei, foreløpig er det ingen som har svaret. Vi kan ikke si hvem som blir berørt før det foreligger flere detaljer. Vi har inngått en omstillingsavtale med fagorganisasjonene der vi er enige om hvordan vi skal likebehandle alle på et så objektivt grunnlag som mulig. Så betyr ikke det at alle får det som de vil og ikke vil bli skuffet. Men avtalen slår fast hvordan prosessen skal være, sier Trude, og minner om at alle som jobber i Jernbaneverket er ansatt fordi de er kvalifisert til jobben.
  – De som tror at dette er anledningen til «å rydde i skapene», er fullstendig på villspor. Det er et viktig prinsipp som lederne får klar beskjed om å holde seg til.

Ledertest
Nylig startet en storstilt kursing av ledere med personalansvar på alle nivå fordi omstillingsarbeidet er deres ansvar. Det er leders ansvar å ivareta hver enkelt av sine medarbeidere, være åpen og imøtekommende, informere og ha de svarene som til enhver tid etterspørres – så langt de finnes.
  – Det å lede omstilling er spesielt utfordrende og må ofte læres på linje med andre fag. Lederne i Jernbaneverket skal få opplæring i det formelle i omstillingsavtalen og kunnskap om hva som skjer med medarbeidere som står midt oppe i en slik prosess og er usikre. De skal også få vite hvor viktig det er å være på vakt og fange opp dem som kanskje ikke sier så mye, understreker Trude Berntzen. At omstillingen også vil berøre mange av de selvsamme lederne, er hun fullt klar over.
  At de kan være like usikre som sine medarbeidere, og at det derfor kan være så som så med motivasjon til å støtte medarbeidere og gjennomføre omstillingen. Den som skal være buffer mot kaoset enkelte kan føle på, er kanskje like berørt selv. Det kan være tøft.
  – Disse lederne trenger støtte og skal få støtte. Men, og det er vi klare på, så lenge du er leder, har du ansvaret for å ivareta medarbeiderne dine. HR skal gi kunnskap og støtte, men vi forventer av lederne at de står løpet ut. Jeg er sikker på vil oppleve at dette både er lærerikt og en nyttig erfaring å ta med seg videre.

Motbakkeeksperten
Trude Berntzen er ikledt en kropp som gir tydelige signal om å være mye i bevegelse. Yndlingsgeskjeften er å sykle motbakker. Bratte motbakker. Fra St. Hanshaugen har det gått mange turer opp mot Grefsenkollen (377 m.o.h.), Tryvannstårnet (529 m.o.h.) eller innover Nordmarka.
  – Først og fremst er syklingen en avkobling. Selv om det er tunge tråkk oppover bakke, er det et fint slit. Bonusen en får, er å kunne frese nedover igjen i full fart, sier den ansvarsfulle HR-sjefen. En annen beskjeftigelse som naturlig følger en mamma til gutter på 11 og 13 år, er å stå på sidelinja når det er fotballkamper. Da er hun dannet og bare dømmer inni seg.
  – Jeg er veldig tydelig på at det er dommeren som dømmer. Det er de andre foreldrene også. Jeg har vært borti én ekkel episode. Dommeren var bare 14 år. Da måtte jeg be dem dempe seg. Omtanke, respekt og tydelige verdier er altså ikke noe Trude Berntzen bare forbeholder ansatte i Jernbaneverket.

FAKTA 

Trude Bertnzen

Stilling: HR-sjef i Trafikk og marked

Født: 1967 i Nordfjordeid

Bosted: Oslo

3 KJAPPE

 Hva er den aller viktigste egenskapen til en HR-sjef?
– At hun/han er faglig oppdatert, løsnings­orientert
og vektlegger gode relasjoner

Hva er det beste argumentet for å reise med tog?
– Muligheten til å lese, nyte naturen, hvile
mens andre tar seg av selve transporten
og vips så er vi fremme!

Hvilken stadion synes du er finest av Santiago
Bernabéu i Madrid og Camp Nou i Barcelona?
Hm… vrient. Camp Nou – høy fotballstemning.