Jernbanemagasinet banner
Møte med

Alltid beredt

Brede Nermoen skal ta livet av gamle sannheter om hvordan jernbanefolk jobber. Etter omorganiseringen skal det bli mer samarbeid og artigere å gå på jobb. Selv har han bak seg et liv med stadige omstillinger.

Foto: Hilde Lillejord
Foto: Hilde Lillejord

Som sønn av en offiser med stadig nye beordringer fikk Brede Nermoen omstillingskompetanse i ung alder. Som ingeniørgeolog har han reist Norge rundt på jobb.
  – Tunnelen kommer ikke til deg. Du kan ikke regne med å få et jernbaneanlegg utenfor stuedøra di heller, sier Brede og trekker på skuldrene. Slik er det.
  Han er litt usikker på om han ble spurt om å lede denne gruppa som skal omkalfatre dagens Banedivisjon og Utbyggingsdivisjon til en helt ny Infrastrukturdivisjon. Spørsmålet han fikk var i alle fall slik: «Er det greit for deg å redusere litt på elgjakta i år»?
  – Jeg visste det var en stor oppgave, men hadde ikke noe problem med å ta på meg dette. Det er uendelig mange måter å løse organiseringen på, og mange er allerede prøvd. Poenget er at vi skal få raskere og kortere beslutningsveier og flytte ressurser og kompetanse nærmere sporet. Det er det som er førende.

Nytt skjelett
Nå er han og gruppa på seks godt i gang med å bygge skjelettet til den nye organisasjonen som skal ta opp i seg det meste av Banedivisjonen og mye fra Utbyggingsdivisjonen.
  – Antall ledere i dagens banedivisjon blir omtrent halvert. Noe av det samme også i Utbyggingsdivisjonen. Det betyr at mange av de flinke ekspertene som i dag må bruke mye av tida si på administrativt arbeid, skal kunne bruke tida si ute og løse problemer. Husk at det i ny organisasjon vil bli mye tettere samarbeid mellom driftsorganisasjonen og utbyggings- og fornyelsesprosjektene ettersom de blir liggende i samme organisasjon, understreker Nermoen.

Speider
De første leveårene tilbragte Brede Nermoen i Oslo, så ble det to år i Harstad og ett i Bodø. Han gikk 1. og 2. klasse på Evjemoen, resten av barneskolen på Elverum, ungdomsskole og gymnas på Jessheim. På Jessheim hadde unge Nermoen alltid sekken stående parat. Annenhver helg gikk turen ut i skogen sammen med speidervenner.
  Han har hatt mora til Bjørn Dæhlie som tysklærer og Inge Bråthen som gymlærer. Men det nærmeste han kom konkurranseidrett var likevel baneskyting.
  Da Lord Robert Baden-Powell stiftet speiderbevegelsen, var det med en idé om at unger og ungdom som drar på overnattingsturer i skog og mark uten voksne, får styrket karakter. Han kunne sikkert også tatt med at de blir veldig flinke til å pakke sekk. Den kompetansen har Brede Nermoen hatt god nytte av siden.
  I embeds medfør har han jobbet med prosjekter på Mongstad, flere veitunneler i Trøndelag, undersjøiske tunneler på Møre, Trollanlegget i Øygarden, Magerøytunnelen over til Nordkapp og Rennfast i Rogaland. Så kom han til NSB i Trondheim som ingeniørgeolog på teknisk kontor. Det var i de dager Åge Lien var regionsjef og hele folket gledet seg til OL på Lillehammer.

På tvers
Nå har han stykket opp Jernbane-Norge i seks deler. Mange vil nok mene at grensene heller skulle vært slik eller slik. Og det kan det være noe i, innrømmer prosjektlederen for denne jobben:
  – Vi skal ikke låse fast alle detaljene en gang for alle. Der det er fornuftig, kan vi gjøre noen endringer. Vi skal for eksempel ha respekt for de utfordringene som ligger i å få plassert folk og utstyr på det mest gunstige stedet for å få jobben gjort, sier Brede Nermoen.
  Ett av prinsippene for den nye oppdelingen er at ansvaret i størst mulig grad skal følge togproduktene, som området Lillehammer–Skien eller at Sørlandsbanen skal strekke seg helt til Drammen. Et annet moment for oppdelingen har vært at de skal ha mest mulig enhetlige tekniske anlegg. Antall medarbeidere og geografi spiller naturligvis også inn. Et definitivt poeng er at det ikke lenger er lov til å operere med vanntette skott mellom områder og avdelinger.
  – I dag rykker det ut personell helt fra Oppdal for å jage bort sauer fra jernbanen like nord for Dombås. Vi kan ikke drive på slik.
  I ny organisasjon skal beredskapsjobbene gå på tvers av strekninger og områder. For å få til en optimal beredskap må ressursene deles, sier Nermoen, som mener det blir ekstra viktig å tenke slik når det etter hvert kommer nye, moderne arbeidsmaskiner:
  – Nye, kostbare maskiner må rulle og gå i større deler av døgnet. Fordi disse maskinene er dyrere og større, vil det bli færre av dem enn det vi har i dag. Vi kan ikke ha maskiner som er ute og kjører en time eller to annenhver dag. Her må vi tenke nytt.

OPTIMIST: Brede Nermoen håper det blir stadig flere som ser «lyset».

Ny hverdag
Med mange færre sjefer i ny organisasjon bekrefter Brede Nermoen at de som blir sjefer, vil få en mer synlig rolle.
  – Ja. Det vil bli mye klarere hvem som er sjefen, og det vil bli lettere å se om sjefen ikke fungerer. Det vil bli færre å skylde på. Noe som ikke vil bli annerledes, er kravet til effektivitet.
  I Nasjonal transportplan er det satt mål om 30 prosent færre forsinkelser og 60 prosent færre innstilte tog som følge av feil på infrastrukturen innen 2017.
  – Det blir fortsatt slik at det blir helt nødvendig å prioritere. Den nye organisasjonen skal bidra til at vi får mer ut av de ressursene. Nøkkelen til å få til det er at vi blir flinkere til å planlegge. Områdedirektørene vil få et tungt teknisk støtte-miljø. Fagekspertene skal være på linjen, elektro eller signal. De skal være en del av teamene der. Det blir ingen organisasjon under. Her må man gå sammen for å løse oppgavene, understreker Nermoen.

Snuoperasjonen
Jernbanefolk med noen år på baken har ikke tall på hvor mange organisasjonsendringer og omstillinger de har vært med på. Svært mange har meldt tilbake at de ikke har lagt merke til at noe ble forandret. Det er Brede Nermoen helt sikker på ikke vil skje denne gangen:
  – Elisabeth Enger har lovt at endringene skal bli fulgt opp flere år framover, at hun skal måle og mase for å være helt sikker på at vi har begynt å arbeide på en annen måte. Det synes jeg er et viktig signal til dem som tror at dette «vil gå over».
  – Hva er helt avgjørende for at omstillingen skal bli vellykket?
  – Det viktigste er å ha trua på og se de nye mulighetene dette gir oss. Dette vil bli en så stor endring at det blir en annerledes hverdag for alle. Nå må vi bruke denne anledningen. Vi må ville endre oss, se fordelene av å endre oss og tørre å gjøre det. Hver enkelt av oss.
  Brede Nermoen håper det blir stadig flere som ser lyset: – Vi må glemme mye av det vi har hatt. Nå skal vi arbeide sammen på en annen måte enn det mange har gjort før. Det er dette vi må kverne på. Jeg er optimist. Det er stadig flere som kommer over kneika og ser potensialet i den nye organisasjonen.

FAKTA

Brede Nermoen

Stilling: Assisterende banedirektør

Født: 1958 i Oslo

Bosted: Sverresborg, Trondheim

3 KJAPPE

Hvilken skjæring har gitt deg de
største geologiske opplevelsene?
 
– På jernbanen er det jordskjæringene
på Dovrebanen mellom Støren og Berkåk.

Hvilken skjæring synes du er den aller fineste? 
– Det er den sagede skjæringa nordøst for Sandvika stasjon.

Hvis du skulle fordypet deg i noe annet
enn det som ligger under torva, hva kunne det vært?

 – Jeg vurderte en gang å studere biologi,
men likte ikke tanken på å bli lærer.

UT PÅ TUR: Brede sammen med tvilling­døtrene Ane og Helga på sykkeltur mellom Praha og Wien i 2010.