Jernbanemagasinet banner
Min arbeidsdag

Sikkerhet

«Skrekkscenariet ville vært om alle var enige …»

KAREN RANESTAD studerte arbeids- og organisa-sjonspsykologi med fordypning i menneskelige faktorer ved Universitet i Oslo. Der lærte de mye om prosesser og å se sammenhenger på tvers av komplekse systemer, noe som kommer godt med som RAMS-rådgiver i prosjekter. 
  RAMS er en prosess som enkelt sagt skal sørge for at det Jernbaneverket bygger, er sikkert, pålitelig og enkelt å vedlikeholde. Som RAMS-rådgiver har hun ansvar for at alle spørsmål er stilt og besvart slik at dobbeltsporet langs Mjøsa skal være nettopp sikkert, pålitelig og enkelt å vedlikeholde.
  – Hovedoppgaven er sikkerhetsdokumentasjon. Jeg foretar de pålagte risikovurderingene knyttet til hver planfase og samler inn dokumentasjonen som skal til Statens jernbanetilsyn. Vi skal bygge noe som er sikkert, har lite feil og er enkelt å vedlikeholde. Det er det jeg bruker mest tid på, sier Karen, som allerede har tre års ansiennitet i Jernbaneverket.

Har det gøy: Karen Ranestad ville ha en jobb der en kan se resultater. Den fant hun i Jernbaneverket. Foto: Arvid Bårdstu

Arbeidsdagen. Når Karen Ranestad kommer på kontoret en helt vanlig dag på jobben, er det første hun gjør å brygge en kopp te og så åpne mailboksen. Der er det bestandig noe å starte dagen med.
  – Jeg prøver å svare fortløpende så godt jeg kan. Ofte kan det gå en halv dag bare på å svare på henvendelser. Så prøver jeg å holde av tid til kvalitetsplanen for Venjar-Sørli, som er det nye prosjektet jeg jobber med i tillegg til Fellesprosjektet. Jeg bruker mye tid på å utarbeide sikkerhets- og kvalitetsdokumentasjon. Det prøver jeg å gjøre i arbeidsmøter i samarbeid med andre i prosjektet for å sikre at dokumentasjonen blir korrekt og at det blir et eierskap til sluttresultatet, forteller Karen. RAMS-rollen er tverrfaglig, og dermed er det viktig å ha fokus på grensesnitt:
  – De prosjekterende gjør sine vurderinger hver dag, hovedsakelig ved å følge teknisk regelverk. Det jeg stiller spørsmål ved, er om dette påvirker andre fag og om grensesnittene mellom fagene blir ivaretatt. Det er de prosjekterende som skal ha svarene. Jeg samarbeider med representanter for lokførere, togledere, bane – jeg har alltid fokus på brukerne av banen. Når det gjelder de tekniske løsningene, får de prosjekterende forholde seg til det, forklarer Ranestad, som heller enn å gå inn på detaljer vil se på helheten. 
  – For meg er det viktigste å vite hvilke spørsmål jeg skal stille, utdyper hun.

 

Vi skal bygge noe som er sikkert, har lite feil og er enkelt å vedlikeholde.

Sikkerhet og beredskap. Vi mennesker er i vårt vesen ganske bedagelig anlagt. Blir det for langt å gå, tar vi snarveier. Kanskje over et jernbanespor.
  – Mennesker generelt har en tanke om at det er veldig liten sannsynlighet for at det vil skje noe med meg. Det er de andre, det. Slike ting må vi ta hensyn til når vi for eksempel planlegger underganger. De må ligge der det er naturlig at noen vil gå. Et annet eksempel er å hensynta de menneskelige faktorene ved utforming av tunneler, sier Ranestad.
  – Vi hadde en stor beredskapsøvelse i Ulvintunnelen i september. Det ga veldig nyttig læring, både om fysiske tiltak som bedre skilting, og om organisatoriske grep i baneområdet og overordnet i Jernbaneverket. Skrekkscenariet, slik jeg ser det, ville vært at alle bare hadde vært enige om at det hadde vært en fin dag og så gått hver til vårt. Nå fikk vi reell læring.  

Trives. Karen Ranestad hadde ingen tanker om hvor hun skulle begynne å jobbe etter at masteren fra UiO var i boks. At det ble Jernbaneverket, var en tilfeldighet. En studievenninne som var ferdig året før hadde begynt her og anbefalte henne å søke en stilling. Slik ble det.
  Derimot var ikke valget av fordypning i studiene tilfeldig. 
  – Jeg hadde valget om enten å fordype meg i Human resources eller Human factors. Jeg valgte Human factors fordi jeg ville jobbe med noe konkret, hjelpe til med å bygge noe og ikke bare snakke om ting. Jeg vil se resultater. Det er gøy å jobbe tett opp mot ingeniører og se at vi med et tverrfaglig perspektiv kommer frem til bedre løsninger sammen. Det er rett og slett herlig.

FAKTA

Karen Ranestad, 28 år

Stilling:
RAMS-rådgiver Utbyggingsprosjekter Øst – ­Fellesprosjektet E6-Dovrebanen og Venjar–Sørli

Arbeidssted
Trelastgata, Oslo, Eidsvoll og Minnesund

3 Kjappe

Hva er det beste med jobben i Jernbaneverket?
Mulighetene til å få mye ansvar og det tverrfaglige miljøet – jeg lærer noe nytt hver dag!

Hvilke områder bør Jernbaneverket bli bedre på?
Vi bør bli flinkere til å dele beste praksis og standardisere mer slik at vi kutter ut unødvendig merarbeid og legger til rette for kontinuerlig læring

Hva opptar deg mest på jobb akkurat nå?
Viktigheten av god samhandling, felles forståelse og tillit på tvers av prosjektet.