Jernbanemagasinet banner
Min arbeidsdag

Ettertraktet

Cecilie Øvergård er både banemontør og maskinfører.

FAMILIE: – Å jobbe på jernbanen er som å jobbe i en stor familie. Vi er avhengig av hverandre, sier Cecilie Øvergård, her ombord i en Robel på Rørosbanen. Foto: Øystein Grue

Banemontøren fra Flendalen i Trysil har alle de sertifikater det er verdt å nevne på en anleggsplass: førerkort for gravemaskin, dumper, hjullaster, dozer og veihøvel. Hun kjører også vogntog og stor lastebil ...
    Den som kommer fra Trysil og bor i Nord-Østerdalen, blir raskt vant til å beherske ulike kjøretøy.  Men tog og jernbane er det få som har noe nært forhold til øst for Trysilelva.
    Ideen om å begynne på lokførerutdannelse dukket opp etter at hun hadde fylt 25. Bestevennen fra hjembygda, som i dag er togekspeditør på Elverum, snakket varmt om Jernbaneverket og Norsk Jernbaneskole.
    I dag kunne hun kjørt flytog i 200 km/t. Men Cecilie har valgt Jernbaneverkets gule arbeidsmaskiner, hvor det er skrikende behov for lokførere med banemontørbakgrunn. Bakgrunnen er at det fra 2010 kom krav om full lokførerutdanning for å få kjøre arbeidstog.

Inspirerende
– Det er inspirerende å komme til Jernbaneverket i en tid hvor det virkelig satses på jernbane, sier Cecilie mens vi følger henne under trening med en Robel på Rørosbanen mellom Røros og Støren.
    – Jernbaneverket preges av mye gammelt utstyr, men vi vet at det kommer mye nytt i nær fremtid.
    Etter lokførerlinjen på Norsk Jernbaneskole kan Cecilie godt tenke seg å gå videre og bygge på med mer teknisk utdannelse. Hun opplevde både banemontør- og lokførerutdanningen som spennende og utviklende. 

FAKTA

Cecilie Øvergård | 29 år

Stilling: Lokomotivfører arbeidstog, banemontør

Arbeidsstad: Mye på farten – stasjoneringssted Røros


3 kjappe

Hva skal til for å få flere jenter til å søke banemontørfaget? Mer og bedre informasjon på videregående skole blant dem som er motivert for å søke fagopplæring med lærlingeplass.

Hva er mest interessant i jobben din? Allsidigheten. Aldri en dag som er lik en annen!  

Hva gjør du når du virkelig skal koble av? Da er jeg på skytterstevner. Jeg rekker 20-30 skytterstevner i løpet av sommeren. Landsskytterstevnet i Målselv med Trysil Skytterlag blir sommerens høydepunkt.

Jernbanefamilien
– Det ble mye teori i løpet av halv-annet år – med loklære, skifteopplæring samt mye teori om bremser og trafikksikkerhet, medgir Cecilie og legger ikke skjul på at det i perioder var et merkbart eksamenspress på Jernbaneskolen.
    – Men med veldig flinke lærere, instruktører og -engasjerte medstudenter gikk atten måneder så alt for fort, sier hun med et stort smil.
    Tryslingen er ikke snauere enn at hun omtaler Jernbaneskolen på Grorud som sitt andre hjem.
    Med jobb i Jernbaneverket ser hun mange muligheter videre.
    – Jeg har gledet meg til å komme i gang med å kjøre arbeidstog på Røros- og Solørbanen. Banemontørfaget er et veldig praktisk og anvendelig fag, enten jeg vil gå videre eller ønsker å jobbe mest mulig utendørs. På jernbanen er det behov for både teoretisk og praktisk orienterte personer.
    – Å jobbe på jernbanen er som å jobbe i en stor -familie. Her er vi avhengige av hverandre.

Jeg opplevde det mer nervepirrende å
kjøre bil i Oslo første gang enn å debutere på Oslo S.

CECILIE ØVERGÅRD, Lokomotivfører arbeidstog, banemontør

Et signal er et signal
– Mange hovedsikkerhetsvakter, førere på arbeidsmaskiner og andre funksjoner sier at de ikke vil jobbe i Oslo fordi alt er så stort, komplekst og skremmende. Hva tenker du?
    – Jeg opplevde det mer nervepirrende å kjøre bil i Oslo første gang enn å debutere på Oslo S med 19 spor! Prosedyren for å kjøre tog er lik over alt. Før avgangstid melder du inn tognummer i FIDO, snakker med togleder på gsm-r/togradio og får grønt avgangssignal når alt er ok. Et signal er et signal, smiler Cecilie trygg i førersetet.
    Hun har rukket mye siden hun begynte på fag-brevet som anleggsmaskinfører. Hun  gikk videre med banemontørfagbrev med kompetanse som hovedsikkerhetsvakt, fikk fast jobb i Jernbaneverket og søkte lokførerlinjen på Jernbaneskolen. Nå er hun tilbake i Nord-Østerdalen, med kjæreste i fjellbygda Vingelen i Tolga kommune mellom Tynset og Røros. Røros er utgangspunktet når Cecilie skal på vakt og ta ut arbeidstoget.
    – Jeg ønsker å opparbeide viktig lokal fagkunnskap. Det er ikke mange år før gamlekara med lokalkunnskap er pensjonister og går ut døra. Da må vi unge kunne systemene, for eksempel vite hvor alle stikkrenner befinner seg. For da er det vi som skal håndtere utfordringene – enten det er ekstremvær, tøff vinter eller vårløsning, sier Cecilie Øvergård og forteller at dette var et tema det ble lagt stor vekt på i banemontør-utdanningen.