Jernbanemagasinet banner
Gjesten

Jernbanereformen – hva skjer?

I høst har det vært stille om jernbanereformen. Det betyr ikke at reformen er lagt på is. Det arbeides på spreng med å ta de nødvendige skritt for at reformen skal bli virkelighet.

Gjesten: Carlo Thomsen, prosjektleder Jernbanereformprosjektet, Samferdselsdepartementet

I vår la regjeringen frem en stortingsmelding om reform av jernbanesektoren. Og før sommeren gav Stortinget i all hovedsak tilslutning til forslagene om å reformere norsk jernbane. Men en stor reform som jernbane-reformen krever forberedelser.  

Ny organisering.  Jernbanereformen innebærer blant annet at Jernbaneverket nedlegges og det blir oppretter et infrastrukturselskap og et jernbanedirektorat. 
  Det nye infrastrukturforetaket vil inkludere mesteparten av dagens jernbaneverk og blir organisert som et statsforetak. Foretaket får ansvar for blant annet drift, vedlikehold og utbygging av jernbaneinfrastrukturen, samt forvaltning av jernbaneeiendommer og togstyring. 

Antall ansatte som nå. Statsforetak er en type organisasjon som må være heleid av staten. Rammene for virksomheten blir endret, men staten vil eie og ta ansvar for jernbaneinfrastrukturen også fremover. En mindre del av Jernbaneverket blir overført til det nye Jernbanedirektoratet som blant annet skal drive sektorstyring med langsiktig planlegging og konkurranseutsetting av persontogtilbud. 
  Ved overføring av ansatte fra Jernbaneverket til det nye foretaket og direktoratet er det lagt til grunn at antall ansatte skal være som nå. 

Viktig at omstrukturering av sektoren skjer på en måte som tar hensyn til ansatte.

Like enkelt for kunden. NSB vil videreføres som transportselskap, men deler av dagens konsern vil bli endret for å skape like konkurransevilkår. Dette betyr at Rom Eiendom og Mantena vil skilles ut fra dagens NSB, og at rullende persontogmateriell vil bli overført til en ny eier. Departementet vurderer også hva som må gjøres med salg og billettering for at det skal være like enkelt for kunden å forholde seg til togselskapene som i dag. Dette ut fra at antallet togselskap kan øke når konkurranse om sporet innføres.

Mange gode innspill.  Stortingsmeldingen beskriver hvordan norsk jernbane skal bli i fremtiden, men det er enkelte spørsmål som må avklares mer i detalj før reformen kan gjennomføres. Etter sommeren har NSB og Jernbaneverket på oppdrag utarbeidet utredninger på en rekke viktige områder, blant annet knyttet til sikkerhet, håndtering av rullende materiell, salg- og billetteringsløsninger og en mer konkret arbeidsdeling mellom direktoratet og infrastrukturforetaket enn det meldingen trekker opp. Dette er omfattende og kompliserte temaer, og Jernbaneverket, NSB og Jernbanetilsynet har gitt departementet solide og gjennomarbeidede bidrag ut over høsten. Mange av disse spørsmålene er også drøftet i møter mellom statsråden og de ansattes organisasjoner, som har kommet med mange gode innspill. 

God framdrift. For å sikre at jernbanen vil fungere godt i fremtiden, er det viktig at de mer detaljerte beslutninger som nå skal fattes, er godt gjennomtenkt. Ikke mindre viktig er det at omstrukturering av sektoren skjer på en måte som tar hensyn til ansatte. Vi har derfor planlagt slik at vi har god tid til den fasen vi nå er inne i. Fremdriften i arbeidet samsvarer godt med timeplanen som er lagt.
  Etter hvert som det fattes beslutninger om konkretisering og gjennomføring av reformen tar til, vil berørte virksomheter og ansatte få informasjon.
  Vi oppretter nå en nettside for informasjon om hva som skjer: www.jernbanereformen.regjeringen.no. 

Med andre ord: Det er fullt trykk på å få reformen gjennomført, selv om det har vært lite informasjon og oppmerksomhet i media om det som nå gjøres av forberedende arbeid.