Jernbanemagasinet banner
Gjesten

Lite nyttige lønnsomhetsanalyser

ERIK PLATHE, professor i anvendt matematikk. Tre analyser av lønnsomheten til InterCity-triangelet spriker fra –80 milliarder til +28 milliarder kroner (Aftenposten 29. jan.). Mitt syn er at lønnsomhetsanalyser for store prosjekter som for eksempel InterCity er nær verdiløse.

Finansdepartementet krever at det skal gjøres en kost-/nytteanalyse for å vurdere om et planlagt samfunnsmessig prosjekt vil være lønnsomt eller ikke. Et prosjekt regnes som lønnsomt dersom pengeverdien en tror folk i framtida vil sette på all nytte –omgjort til såkalt nåverdi – er større enn summen av kostnadene. Nåverdien av en krone tjent om for eksempel 40 år er det beløpet du måtte sette i banken i år for å få en krone om 40 år.

Ulike forutsetninger

Ulike vurderinger og forutsetninger i analysen gir ganske ulike resultater. Avkastningskravet, rettere sagt kalkulasjonsrenten, er spesielt kritisk. Nå sier økonomene at den skal være 4% pr år i de første 40 årene, og deretter noe mindre. Én krone vunnet om 40 år verdsettes da til bare 20 øre i dag. Settes renta til 2% eller 1%, blir nåverdien av denne krona i stedet 45 øre eller 67 øre. Selv om 4% rente gir røde tall for et prosjekt, kan det altså gå i pluss med lavere rente. Negativ nåverdi betyr bare at et prosjekt er mindre enn gjennomsnittlig lønnsomt, ikke at det er ulønnsomt i absolutt forstand. Det bør være opp til politikerne å avgjøre om 1% eller 2% avkastning er bra nok.

Store endringer

Slike analyser må omfatte nytten av prosjektet i mange tiår fram i tid, sammenliknet med ei framtid uten prosjektet. Derfor er det ikke mulig å finne ut om analysen er riktig – verken nå eller i ettertid – siden bare den ene framtida vil bli realisert. Hvordan den andre ville blitt, får vi aldri vite. Men hvilken verdi kan en analyse ha hvis vi aldri, ikke engang i ettertid, kan finne ut om den var riktig eller ikke? Etter mitt syn svært liten. For det andre er det ikke hvordan folk verdsetter for eksempel spart reisetid i dag som teller, men hvordan de vil gjøre det i framtida. Det vet vi fint lite om. Internett, mobiltelefoner, høyhastighetsbaner, klimaproblemer, finanskrise og et gigantisk oljefond gjør at vi i dag vurderer nytten av en moderne jernbane ganske annerledes enn i 1973 og på en måte som neppe kunne forutsees da. Vi står nok overfor minst like store endringer i de kommende 40 årene.

Subjektive analyser

NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser bygger på omfattende økonomiske beregninger av regnerenten og hvordan framtidig nytte vil bli verdsatt, som om dette er noe en kan regne seg fram til. Kanskje tida vil vise om anslagene stemmer. Uansett er de svært usikre. Økonomer er ikke bedre til å forutse framtida enn oss andre. Likevel oppgis lønnsomheten med en nøyaktighet på under 1% i den siste analysen av InterCity-triangelet. Slik får analysene et falskt skinn av å være objektive og pålitelige. Men lønnsomhetsanalyser er subjektive og normative (dreier seg om hva folk synes eller hvordan de mener ting bør være) fordi de bygger på folks framtidige betalingsvillighet og verdivurderinger – som vi ikke engang vet noe om. Flere av høringssvarene til NOU 2012:16 understreker nettopp at analysene må gjenspeile politiske mål og prioriteringer. De som synes at framtidig, langsiktig nytte bør gis stor vekt, vil for eksempel ha en lav kalkulasjonsrente.

Fiktive pengeverdier

Nytten av én time spart reisetid i 2053 – er én time spart reisetid i 2053. Priser og pengeverdier på framtidig nytte er fiktive. Når disse fiktive verdiene omregnes til nåverdi, er det egentlig den framtidige nytten, for eksempel redusert reisetid, som omregnes. Det er et etisk og moralsk spørsmål hvor stor verdi vi i dag vil sette på at noen kan spare en time reisetid i 2053 eller slippe ut noen kilo mindre CO2. Lønnsomheten av et prosjekt er like fiktiv. Den vil aldri framkomme i noe regnskap. Spørsmålet er ikke om ei ukjent framtid med en moderne jernbane er mer økonomisk lønnsom enn ei fiktiv framtid uten utbygging. Spørsmålet er hvordan vi vil at Norge skal se ut i framtida og hva vi tar oss råd til for å komme dit.