Jernbanemagasinet banner
Gjesten

Jernbanepakke IV fortsatt langt fram

Jernbanen står øverst på EUs transportpolitiske dagsorden; dels for å avhjelpe et sterkt økende transportbehov – dels for å bidra til et mindre oljeavhengig transportsystem.

Olav Grimsbo, Norges samferdselsråd i Brussel
Olav Grimsbo, Norges samferdselsråd i Brussel

Alle ønsker at jernbanen skal ta større andeler enn dagens elleve prosent av godsmarkedet og seks prosent av persontrafikkmarkedet. Hovedgrepene i EUs strategi for et «modal shift» er store investeringer i kjørevegen og en mer konkurranseorientert organisering av jernbanemarkedet.

Startet for 15 år siden
Harmonisering av tekniske bestemmelser, skille mellom baneforvaltning og togdrift samt åpning for konkurranse, har vært i prosess i EU over mange år. Det startet med Jernbanepakke I for snart 15 år siden. Europakommisjonens (KOM) forslag til Jernbanepakke IV, som ble lagt fram i januar i 2013, er sluttsteinen i denne moderniseringsprosessen. Gjensidig og enkel godkjenning av togselskaper og materiell på tvers av landegrensene skal redusere kostnader, uavhengig jernbaneforvaltning skal hindre favorisering av gamle monopolselskaper framfor nykommere i markedet og åpen markedsadgang skal sikre bedre tjenester og bedre bruk av det offentliges midler. Dette er tankegangen bak Jernbanepakke IV. Nasjonale tradisjoner. Pakken er nå under behandling i Europa­parlamentet (EP) og Ministerrådet (Rådet). Lovgiverne behandler pakken parallelt, men på forskjellig måte. Det er vanskelig å si når behandlingsprosessen kan bli avsluttet, men et samlet vedtak vil neppe foreligge før mot slutten av neste år. Med bakgrunn i ulike nasjonale tradisjoner og politiske interesser er det grunn til å tro at KOMs forslag vil bli modifisert på flere punkter.
  Europaparlamentet vedtok sine innstillinger til pakken den 26. februar. Etter mye lobbyvirksomhet til det aller siste, ble vedtakene på flere punkter nedjustert. Blant annet gis integ­rerte jernbaneselskaper, som for eksempel Deutsche Bahn, betydelig større fleksibilitet i håndteringen av skillet mellom infrastruktur og togdrift enn forutsatt av KOM. Medlemsstatene skal fortsatt kunne foreta direkte tildeling av offentlige tjenestekontrakter, riktignok med krav om begrunnelse. Det ble også tatt inn tydeligere bestemmelser for å sikre de ansatte ved skifte av operatør etter anbud. Dessuten utvides overgangsordningene.

Jernbanetilsynet ERA
Selv om Kommisjonen er tilfreds med EPs innstillinger om den «tekniske pilaren», er den sterkt misfornøyd med de konkurransepolitiske standpunkter, som den mener ikke vil styrke jernbanens attraktivitet i markedet.
  Rådet på sin side ble 14. mars enig om det tredje og siste elementet i den tekniske pilaren – den nye forordningen om det europeiske jernbanetilsynet ERA. Hovedpunktet i forordningen er at ERA skal spille en sterkere rolle enn i dag, men samtidig i nært samarbeid med de nasjonale tilsynene. Aktører som kun anvender sitt materiell innenlands, kan for eksempel velge om de vil henvende seg til nasjonalt tilsyn eller til ERA.
  Rådet vedtok reglene om godkjenning av togmateriell i juni og direktivet om sikkerhetsgodkjenning av togselskaper i oktober i fjor. Etter harmonisering av enkelte bestemmelser mellom innstillingene forventes nå en samlet politisk avtale om den tekniske delen av pakken på rådsmøtet 5. juni.

« Store jern­baneland som Tyskland og Frankrike øns­ker ikke store endringer.»

Skepsis til liberalisering
Behandlingen av de konkurransepolitiske spørsmålene er ikke kommet skikkelig i gang i Rådet. Det virker imidlertid som et flertall av medlemsstatene er skeptiske til deler av KOMs liberaliseringsstrategi og styringsfilosofi. Det er liten grunn til å tro at medlemstatene i Rådet vil komme til radikalt andre løsninger enn det EP har gått inn for. Store jernbaneland som Tyskland og Frankrike ønsker ikke store endringer. På den andre siden står Storbritannia og Sverige, som har frie markeder innenlands og helt uavhengige jernbaneforvaltninger.
  Det er per i dag ikke kjent hvilken av de to politisk følsomme elementene av pakken det påtroppende italienske formannskapet vil ta opp til behandling under sitt formannskap i annet halvår. Uansett om det blir revisjonen av forordningen om det offentliges kjøp av bane- og busstjenester, herunder bruk av anbud, eller om det blir forslaget om liberaliseringen av innenlands persontrafikk og sikring av en uavhengig og nøytral jernbane­forvaltning, vil Rådet kun behandle ett av forslagene i høst. Behandlingen av det andre vil ikke starte før neste år. Dersom Rådet skulle makte å bli enig om de konkurransepolitiske elementene før sommerferien i 2015, vil forhandlinger med EP og KOM om et omforent vedtak foregå utover høsten neste år.
  Siden man ikke vet hvor lang tid den politiske diskusjonen i Rådet vil ta, og for i hvert fall å få noe ut av Jernbanepakke IV mens den fortsatt er fersk og relevant, har det gått rykter om at den tekniske pilaren kan bli tatt ut av pakken og gitt separat sluttbehandling. Dette vil i så fall kunne skje i løpet av denne høsten.