Jernbanemagasinet banner
Gjesten

Effektiv infrastruktur

Det er et tydelig ønske om å øke ressursene til infrastruktur i Norden. Økte satsinger skal gi tilvekst, holdbarhet, et attraktivt byliv og levende distrikter. Men er disse ambisjonene realistiske?

Björn Hasselgren, teknologidoktor ved KTH og leder av den svenske «Infrastrukturkommissionen»
Björn Hasselgren, teknologidoktor ved KTH og leder av den svenske «Infrastrukturkommissionen»

Når man diskuterer infrastruktur generelt, og transportinfrastruktur spesielt, settes ofte to grunnleggende perspektiver opp mot hverandre.
  Det ene er et syn på infrastrukturen der systemet i seg selv står i fokus, et funksjonelt perspektiv. Ut i fra dette perspektivet havner man ofte i diskusjoner om hvordan man skal kunne optimere selve jernbanesystemet når det gjelder spor, terminaler, stasjoner og signaler/kapasitetsplanlegging. Altså, hvordan kan vi få jernbanesystemet til å bli så effektivt som mulig?
  Det andre er et syn på infrastrukturen der man i større grad fokuserer på eksterne dynamiske effekter som forbedringer i infrastrukturen kan føre til. Det kan handle om bedre tilgjengelighet til arbeidsmarkedet eller samfunnsservice for større kundegrupper.
  Ofte handler disse diskusjonene om jernbane. Og gjerne høyhastighetsjernbane eller sporveislinjer i byer. I dette tilfellet gjelder utfordringen ofte hvordan infrastruktur kan brukes for å øke økonomisk tilvekst.
  Felles for de to perspektivene er at forventningene om hva man kan oppnå med infrastruktursatsinger er svært høye. I tillegg handler det ofte om ett spesifikt prosjekt man vil gjennomføre. Byggingen og andre fysiske tiltak havner ofte i fokus.

Sammenblanding kompliserer
Det som gjør diskusjonen komplisert, er at de to perspektivene ofte blandes sammen. Diskusjoner ut i fra det funksjonelle perspektivet vil skje innenfor terminologien til de dynamiske effektene det skal resultere i. Og tiltak i infrastrukturen som skal føre til eksterne dynamiske effekter vil bli direkte sammenkoblet til ett spesifikt tiltak.
  Et eksempel på dette er planene om høyhastighetsjernbanen i Sverige. På den ene siden har du dem som ser på nye jernbanesystemer som interessante i seg selv. Det fokuseres gjerne på teknikken, høy gjennomsnittshastighet og endepunktsmarkeder. På den andre siden har du dem som vil bruke et høyhastighetssystem for å binde sammen mange forskjellige delmarkeder langs jernbanen for å maksimere tilvekst ved å skape nye forbindelser og større arbeidsmarkedsregioner. Men det kan samtidig gå ut over funksjonen i systemet, og en konsekvens av dette kan være at det blir for mange stopp langs en jernbanestrekning.
  Det er nettopp i en slik konflikt vi finner hovedproblemet til at infrastruktur ofte oppfattes som systemer som ikke lever opp til forventningene. Det er på den ene siden ikke realistisk å forvente at tiltak som skal optimere systemet skal gi større dynamiske effekter. Men ei heller at dynamisk fokuserte forslag skal kunne kobles til spesifikke tiltak. Så hvordan skal man øke effektiviteten?

 «Viktig med felles forståelse av effektene som kan oppnås.»

Geografiske og funksjonelle nivåer
Det er viktig å skape en organisatorisk og økonomisk ramme rundt infrastruktur som både støtter funksjonene i systemet og de dynamiske forventningene.
  Det kan trolig skje ved å dele inn systemet i geografiske og funksjonelle nivåer. Ett nasjonalt system kan formes og styres ut i fra funksjon. På et lavere regionalt og lokalt nivå vil nok de dynamiske aspektene være viktigere, for eksempel rundt stasjoner og i byene. Her bør en regional/kommunal instans få ansvaret.
  Samhandling mellom offentlige og private aktører kan gi gode forutsetninger for innovative løsninger og god ressursbruk. Forskjellige avgifter kan komplettere skatter som finansieringskilde.
  Infrastrukturkommisionen er et samarbeid mellom private aktører der Kungliga Tekniska Högskolan er delaktig. Vår rapport kommer i september 2015. Vi vil vise til gode erfaringer fra andre land, men også eksempler på hvordan vi kan tenke nytt når det gjelder infrastruktur. Et eksempel handler om å få bedre jernbane mellom Oslo og Stockholm. Der er det viktig med et godt samarbeid mellom norske og svenske interesser, og en felles forståelse av effektene som kan oppnås.