Jernbanemagasinet banner
Bildefortellingen

Den utrangerte banen

Jernbanen mellom Farriseidet og Eidanger ble åpnet i 1882. Nå synger den på siste verset. Når dobbeltsporet åpner, er det over og ut – og kjøretiden blir redusert fra 34 til 12 minutter!

Foto: Hilde Lillejord
Foto: Hilde Lillejord

Jernbanepensjonist

Bjarne Melvin Sletten ror med faste åretak mot den eldste jernbanebrua på det norske jernbanenettet. Mange steder på banen som snirkler seg langs Farrisvannet, er det umulig å komme til uten å bruke båt.

Sletten er guide når Jernbanemagasinet ber om et nærstudium av den gamle steinhvelvbrua ved Farrisvannet og senere av Bærug bru. 75-åringen er lett på foten i det kuperte terrenget. Det bør ikke forundre. Han er fire ganger norgesmester på halvmaraton og fire ganger på helmaraton med en bestetid på 2.17.42.

Sletten, som opprinnelig er fra Tynset, kom til Vestfoldbanen og Kjose i 1960. Etter 40 aktive år kjenner han banen inn og ut. Men heller ikke han synes det er vemodig at det snart er slutt.
– Da jeg kom hit i 1960, var det en grusbane. Det var bare i tunnelene det lå pukk. Med de mange og krappe kurvene på denne banen, den krappeste har en radius på 178 meter, må det gå sakte, sier Sletten, og viser til et skilt som befaler farten ned til 50 km/t.

Sletten peker også på de mange plaskepartiene mellom Larvik og Oklungen:
– Det er muligens for liten pukkdybde eller for mye finstoff slik at vannet ikke renner gjennom. Sporet er veldig utsatt for vindskjevhet over det forsvarlige, oppsummerer veteranen. Slikt skaper mye ekstraarbeid for dem som skal vedlikeholde sporet.

Smalsporet

Denne 130 år gamle strekningen på Vestfoldbanen ble bygd som smalsporet bane og utvidet til normalspor i 1941. De trange skjæringene og de ­steilbratte omgivelsene er ingen god kombinasjon.

I 1937 raste sporet ut like sør for Kjose stasjon. Lokomotivet gikk til bunns i Farrisvannet, men både lokfører og fyrbøter kom seg ut. I 1966 kjørte et tog seg fast i et bredt og langt snøras ved Sandviksodden. Raset kom fra det vel 200 meter høye Vardeberget. Toget ble stående fast i to døgn før banemannskapet klarte å måke det løs.

Flere ganger har tog kjørt inn i ras og havarert, sommer som vinter.
– Det bratte sideterrenget er svært ressurskrevende å holde i en slik stand at det ikke går snø- eller steinras eller kommer trær ned på linja, sier Bjarne Sletten. Kronglete. Lokfører Ronald Johansen har 34 års tjeneste bak seg i førerhytta og kan underskrive på at det ikke bare er enkelt.
– Se der ligger en stein. Den ble påkjørt av et tog. Selv holdt jeg på å kjøre på en diger isklump. Det så ut som det var en stor plastduk som lå i sporet. Jeg foretok nødstopp og klarte å stoppe før jeg kjørte inn i den.

En gang kjørte han inn i ei gran som hadde veltet over sporet.

Et lite søk i arkivene viser avsporing ved Oklungen i 2006, avsporing med personskade midtsommers i 2008, stengt bane i flere døgn etter at store isblokker hadde rast ut i 2009, to isras mellom Eikenes og Oklungen i 2010 og snøras som stengte banen ei ukes tid i 2011.

Når det har skjedd ulykker, har det ikke vært enkelt å komme til for evakuering av personale og passasjerer:
– Over lange strekninger er den eneste måten å evakuere passasjerer på med tog. Terrenget er ulendt, og det går ingen veier i nærheten av sporet langs Farrisvannet, forklarer Johansen.

Omvei

Banen langs Farrisvannet er en solid omvei. Fra Farriseidet til Eidanger er det 34 km med dårlig bane. Den nye blir bare 22 km og får maksfart på 250 km/t.

Langs den gamle banen er det ingen som kommer til å savne den. Riktignok stopper toget noen få ganger i uka på signal ved Eikenes og på Oklungen, men sjelden er det noen som skal på eller av.

Det virker som de fastboende er enige med det Olaf Kroken skriver i boka Kjoses historie på 1900-tallet: «I dag er jernbanen mer til plunder og heft i bygda enn til nytte og gavn». Det er den også for dem som reiser, for hele Grenland som blir betjent med buss for tog på de fleste avgangene, for NSB-togene som slites ekstra hardt på den gamle banen og for Jernbaneverket som skal holde den i stand.

Går alt etter planen, blir den nye banen åpnet i 2018. Da blir det andre boller.