Jernbanemagasinet banner
Bildefortellingen

Barsk vinter i vest

Europas mest værharde jernbane er i ferd med å legge en tøff vinter bak seg – med to til tre ganger mer snø enn normalt. De skinnegående snøfreserne som brukes på Bergensbanen, kan neppe parkeres før 17. mai.

Foto: Lars Frøystein

Våren er en tøff periode, med store temperatursvingninger i høyfjellet.

Foto: Lars Frøystein

Det knaker i de solide snøoverbyggene vest for Finse under vekten av snø som smelter i mai. På Midtstova vest for Finsetunnelen ble det i mars målt 209 cm snø. I desember, januar, februar og mars falt det to til tre ganger så mye snø som normalt i dette området.
  Det er den bratte strekningen fra Lågheller til Myrdal som har gitt mannskapene de største utfordringene i vinter.
  Også våren er en tøff periode, med store temperatursvingninger i høyfjellet, kuldegrader om natten, snøsmelting og tung snø og is som stadig utløser snøskred og utfordrer snøoverbyggene.

 

Snøkoordinator
I vinterhalvåret har Jernbaneverket en fast stasjonert snøkoordinator på Finse som følger vær, vind og eventuell rasfare, og kaller ut mannskapene på to skinnegående Beilhack-snøfresere fra Myrdal og Geilo. Når været ikke er for tøft, deler brøytelagene over fjellet døgnet mellom seg. Vestlendingene brøyter fra klokken 03:30 til klokken 13:00, mens hallingdølene starter klokken 14 og kjører foran dagtogene og kveldsekspressen. Ved behov kjører Beilhacken også foran nattogene og rydder snø frem til midnatt.

«I løpet av noen år må de 40 år gamle snørydderne erstattes om vi skal
klare å holde Bergensbanen åpen med slike vintre som vi har hatt i år.»

Kjell Erik Giljarhus, Snøkoordinator

Uten avbrudd
Kraftig vind flytter store snømengder i løpet av kort tid i fjellet. Da holder det ikke å kjøre den faste ruten over høyfjellet.
  – Uten fire-fem ekstraturer i tillegg ville Bergensbanen vært blokkert av snø mange dager i vinter, konstaterer Kjell Erik Giljarhus (61). Han vokste opp på Finse og har to mannsaldres erfaring med å holde Bergensbanen åpen.
  Fra Finse til Gråskallen går banen i åpent terreng i 1100 – 1200 meters høyde. Der ble sporet løftet i terrenget for å gjøre brøytingen enklere og unngå farlige snøskavler tvers over sporet.
  Snøkoordinatoren skryter av verkstedarbeiderne på Voss som vedlikeholder de to tilårskomne Beilhack-maskinene. De har gjort jobben uten driftsavbrudd denne vinteren.
  – I løpet av noen år må de 40 år gamle snørydderne erstattes om vi skal klare å holde Bergensbanen åpen med slike vintre som vi har hatt i år, oppsummerer Kjell Erik Giljarhus.