Vegetasjonskontroll

For å opprettholde krav til sikkerhet, robust drift og komfort må Jernbaneverket kontrollere vegetasjonen som vokser i og ved sporet. I tillegg til sikkerhetsaspektet har vegetasjonskontroll andre positive effekter som reduksjon av dyrepåkjørsler. Samtidig kan det gi utfordringer i forhold til å minske den potensielt negative påvirkningen på lokale plante- og dyrearter.

Hvordan påvirker vegetasjonskontroll omgivelsene?

Jevnlig kontroll og vedlikehold av vegetasjonen i og ved sporet er nødvendig av kvalitets- og sikkerhetshensyn.

I selve sporet kan vegetasjon vokse inn fra sidene, og dersom det ikke kontrolleres vil ballastpukk og ballastgrus bli forurenset over tid av vegetasjon som går over til humus (sterkt nedbrutt organisk materiale). Humus i ballastlaget ødelegger dreneringen av sporet og øker faren for isdannelse i kuldeperioder slik at sporstabiliteten kan bli påvirket. Jernbaneverket benytter plantevernmidler for å forhindre at vegetasjon vokser inn i ballastpukken. På skissen under ser man hvordan vegetasjon vil kunne vokse inn i ballastpukken fra siden, og på bildet under skissen ser man tydelig hvor langt ut man må sprøyte for å hindre vegetasjon i å forurense sporet.

Vegetasjon kan vokse inn i ballastpukken fra siden av sporet.        Mål- og behovsrettet sprøyting langs Raumabanen for å hindre vegetasjon i å vokse inn fra siden av sporet. Foto: Tore Brynslund

  
Det anvendes kun plantevernmiddel med virkestoffet glyfosat, et stoff som virker hemmende på vegetasjon ved å hindre dannelsen av enkelte aminosyrer i plantene. Glyfosatpreparater er svært utbredt og effektive som plantevernmiddel, men kan ha negative effekter på vannlevende organismer og vannmiljø. Derfor er Jernbaneverket svært fokusert på at plantevernmidler kun brukes behovs- og målrettet.

Rundt sporet vil ukontrollert vekst av busker og trær kunne ødelegge for sikt til signal og planoverganger samt føre til skade på infrastruktur, som igjen går ut over fremkommelighet for togtrafikken. Dette forstyrrer regulariteten til togene, og kan øke risiko for ulykker.

Jernbaneverket benytter for det meste motor- eller ryddesag for å kontrollere vegetasjon langs sporet. Der skogen er stor, og ved sikringshogst, benyttes det også hogstmaskiner.  For å hindre stor ettervekst av lauvtrær og busker, kan det benyttes plantevernmidler som inneholder fluroksypyr, der dette ikke kommer i konflikt med vann, arter, naturtyper, eller andre hensyn. Dette skjer i hovedsak første året etter hogst.

Ved hogst og rydding langs sporet, blir alt nyttbart virke utnyttet til tømmer eller ved. Unntakene er når kostnadene med uttransport er uforholdsmessig stor. Gjenliggende trær og kvist, blir enten fliset på stedet, eller kappet opp slik at det ikke ruver for mye i terrenget.

I tillegg til sikt og sikkerhet, har rydding av vegetasjon en positiv effekt for de reisende, som får en bedre synsopplevelse ut av vinduet på toget. Det medfører også at dyr i mindre grad blir stående nær ved sporet, og igjen at antall påkjørsler minsker. For å opprettholde denne effekten av hogst, er det viktig at vegetasjonen holdes nede, slik at det ikke etableres nytt beite for elg og andre dyr, inntil sporet.

Hva gjør vi?

Redusert bruk av plantevernmidler

Bruken av plantevernmidler er omstridt, men er per i dag det mest effektive ut fra et kost-nytte perspektiv. Jernbaneverket har fokus på å sprøyte behovs- og målrettet, og jobber kontinuerlig med å dokumentere hva vi gjør for å unngå uønskede effekter fra plantevernmidler. Det jobbes også med metoder som kan redusere bruken, og på sikt kan det komme metoder som gjør det mulig å kutte bruken av plantevernmidler. På nye baner kunne det nok f.eks. være mulig å legge inn vegetasjonssperrer slik at en unngikk at vegetasjonen krøp inn. Om man da også holdt ballasten fri for finstoff og organisk materiell ved regelmessig rensing ville en kunne begrense sprøytingen i ballasten betydelig.

I sporet i dag er fokuset på å sprøyte kun der det er vegetasjon, for å hindre unyttig spredning. Dette kan gjøres ved at det i tillegg til vanlig visuell detektering av behov kobles til optisk lesning av vegetasjon. Dette lagres med geografisk referanse og brukes som grunnlagsmateriale fra år til år. Dette vil gi mer dokumentert bruk av plantevernmidler og bedre mulighet for reduksjon over tid.

I sideterrenget er det alternativer til bruk av plantevernmidler. Manuell og maskinell hogst og rydding er mye brukt også i dag, men utfordringene med disse metodene er kostnader og tilgang til sideterreng og spor. Mange steder langs sporet er det i dag trangt og bratt, og dermed vanskelig å komme til med maskiner. For å kunne jobbe kostnadseffektivt i fremtiden er det økt fokus på praktisk utforming av sideterreng ved store utbygginger og større fornyelser. Dette vil kunne sikre en rasjonell vegetasjonskontroll uten tilgang til sporet.

Motormanuell vegetasjonsrydding i sideterreng. Foto: Njål Svingheim/Jernbaneverket

Skogrydding

Jernbaneverket startet i 2009 et prosjekt for å ta hånd om etterslepet på rydding av skog langs sporet. Det er ca 3000 km spor med vegetasjon på sidene som må skjøttes. Målet er å etablere en basissituasjon, som ved hjelp av gode planer larseg håndtere uten behov for kostnadskrevende hogst. Dette skal ferdigstilles i løpet av 2015-16.

Når basissituasjonen er etablert, vil fokuset være å holde vegetasjonen på et nivå som tilfredsstiller kravene til sikt, avstand til høyspent og reduksjon i antall dyrepåkjørsler.

Alternative metoder for vegetasjonskontroll

Jernbaneverket har innhentet informasjon og kunnskap om prosjekter og metoder for alternativ håndtering av vegetasjon i ballast, spor og sideterreng. Dette skjer primært gjennom prosjekter i UIC (Den Internasjonale Jernbaneunion), hvor Jernbaneverket støtter bl.a. prosjektet “Vegetation leaflet”, en oppdatering av en veiledning som skal sikre at alle UIC medlemmer har informasjon om de beste tilnærmingene til vegetasjonskontroll.

I Europa har de testet ut mange alternativer, bl.a.damp, brenning, infrarødt, “støvsuging”, luking, manuell og maskinell klipping/krattknusing, og bruk av geiter som beiter i inngjerdet sideterreng. Noe av dette brukes også i Norge i dag. I tillegg skal det i løpet av 2013 skal det gjennomføres et prosjekt som har som mål å finne fram til flere alternativer som kan være aktuelle for utprøving i Norge.