Støy

Jernbaneverket oppfyller de nasjonale målene for støyplageindeksen. I tråd med økt jernbanetrafikk arbeider Jernbaneverket for å sørge for at ingen utsettes for innendørs støynivå over grenseverdien og for å minimalisere antall sterkt støyutsatte iht. nasjonale mål for støy.

 

Hvordan oppstår støy?

Støy fra jernbaneutbygging

Jernbaneverket utfører mange utbygging- og vedlikeholdsprosjekter, hvorav støyende arbeid ofte påkreves. Dette inkluderer blant annet rivnings- og gravningsarbeider, pigging, spunting, maskinbruk og håndtering av store materialer. Utvidet bruk av nattarbeid gir også støy på særlig følsomme tider av døgnet. Anleggsstøy blir regulert gjennom retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging, t-1442. Som prosjekteier plikter Jernbaneverket å følge opp at underentreprenører overholder de støykrav som gjelder for anleggsperioden.

Graving- og sprengningsarbeid ved Lysaker vest. Foto: Hilde Lillejord 

Jernbanestøy fra togdrift

Hovedkilden til støy fra togene er kontaktpunktet mellom skinne og hjul. Når hjulet ruller langs skinnen, vil små ujevnheter i skinne- og hjuloverflaten få hele systemet til å vibrere. Når skinner, sviller og hjul vibrerer, vil de stråle ut lyd, nesten på same måte som en høyttaler. I tillegg vil vibrasjoner forplante seg i grunnen og videre til nærliggende bygninger, hvor vibrasjonene kan gi en forsterket opplevelse av støyen. 

Ujevnheter på overflaten av skinnene kan bidra til støy fra togdrift. Foto: Jernbaneverket

Motorstøy, vifter, kompressorer, tuting, og kurveskrik er andre støykilder ved togdrift i Norge.

Opplevelsen av lyd og støy er individuell, noe som gjør det vanskelig å sette objektive mål for hvor plaget den enkelte er. Gjennom internasjonal forskning har man funnet at ulike støykilder gir ulik plagegrad ved samme lydnivå. Det er laget en støyplageindeks, SPI, som viser sammenheng mellom støynivå og plagegrad for kildene, hvor støy fra togtrafikk oppfattes som mindre plagsom enn støy fra vei- og flytrafikk.  

Hva gjør vi for å redusere støyplager?

Jernbaneverket jobber kontinuerlig for å redusere støyplager fra jernbane, iht. lovpålagte krav, nasjonale mål og egne målsetninger.

 

Støyreduserende tiltak i anleggsfasen

Som på enhver byggeplass er det en del støyende anleggsarbeid som man ikke kan unngå å gjennomføre, men det finnes flere tiltak som kan redusere støybelastningen for naboer og andre berørte parter under anleggsfasen. En midlertidig støyskjerm kan f.eks. settes opp rundt anleggsplassen, eller man kan bygge en permanente støyskjerm som da er i bruk allerede fra byggestart og når banestrekningen tas i drift. Videre kan man regulere når på døgnet støyende arbeid gjennomføres, slik at man f.eks. unngår støyende arbeid i innsovningsperioder. Berørte beboere kan også for kortere eller noe lengre perioder få tilbud om hotellovernatting eller midlertidig bosted under perioder med spesielt mye støyende arbeid.

 

Støyberegninger og –kartlegging langs eksisterende jernbanenett

Beregninger og kartlegging av støy er et nødvendig grunnlag for eventuelt videre arbeid med støyforebyggende tiltak. Jernbaneverket utfører støyberegninger for alle eksisterende strekninger i Norge etter nordisk beregningsmetode for jernbanestøy (Nord96).  Beregningene danner grunnlaget for strategisk støykartlegging, kartlegging av innendørs støynivå, og kartlegging av indikatorene Lden og Lnight til bruk i bl.a. arealplanlegging og anleggsarbeid iht. t-1442. Ved større utbyggingsprosjekter hvor støysituasjonen må utredes, gjøres dette av eksterne konsulenter. Dette forsikrer at en grundig vurdering av støyforholdene blir gjort og at gode tiltak blir utført for å imøtekomme skjerpede støykrav.

Støy beregnes i stedet for å måles

Det er flere årsaker til at det blir gjort beregninger og ikke målinger av støy langs jernbanen:

  • Feilen man får ved beregning er mindre enn måleusikkerheten fordi beregningene legger de samme forholdene til grunn for alle. Usikkerhet i variasjoner i vær-, trafikk- og andre forhold blir dermed eliminert.
  • Parameteren man sammenligner med kravet i forskriften (årsgjennomsnitt av døgnekvivalent støynivå) er best egnet for beregning. Det er så å si umulig å måle denne parameteren direkte. Ved måling blir det derfor uansett regnet ut resultat basert på måleresultatene.
  • Jernbaneverket regner ut lydnivå for om lag 300 000 bygninger som ligger nær sporet. Det er ikke økonomisk forsvarlig å gjøre målinger i alle disse bygningene.

Støyberegninger

For å beregne støy trenger man kildedata i form av trafikk- og støyemisjonsdata for rutemessig togframføring. Emisjonsdata beskriver hvor mye støy de forskjellige togtypene avgir, mens trafikkdata beskriver togenes hastighet og frekvens på trafikken fordelt på dag-, kveld- og nattperioder.
Disse verdiene danner grunnlaget for støyberegninger fra jernbane i Norge, og vil sammen med utbredelsesdata, som blant annet terreng- og bygningsdata, gi oss muligheten til å finne tidsmidlet (ekvivalent) lydtrykknivå (Leq,24h) og dag-, kveld- og nattnivå (Lden). 

Strategisk støykartlegging

EUs rammedirektiv for støy (2002/49/EF) er innarbeidet i Forurensningsforskriftens kapittel 5 om strategisk støykartlegging. I samsvar med forskriften er Jernbaneverket pålagt å kartlegge støy i de største byområdene og langs de mest trafikkerte strekningene. Første trinn av denne kartlegginga ble ferdig i 2007, og omfattet byområder med over 250 000 innbyggere (kun Oslo) og strekninger med over 60 000 togpasseringer per år (Oslo-Ski, Asker-Gardermoen). 

Andre trinn av strategisk støykartlegging ble levert i 2012 og dekket byområder med over 100 000 innbyggere og strekninger med over 30 000 togpasseringer per år. Kartleggingen omfattet byområdene Oslo (Oslo, Asker, Bærum, Lørenskog, Rælingen, Oppegård og Skedsmo), Bergen, Trondheim, Stavanger (Stavanger og  Sandnes) og Sarpsborg/Fredrikstad, samt strekningene Oslo-Drammen, Oslo-Eidsvoll og Oslo-Moss. Neste kartlegging er i 2017.

Kartleggingen vil, sammen med den interdepartementale Handlingsplan for støy 2012–2017, danne grunnlag for tiltaksplaner for å redusere støy. Støykart som illustrerer støybildet langs strekningene utenfor Oslo finner du som vedlegg i høyre marg. Støysonekart for strekningene som er kartlagt innenfor Oslo ligger på Bymiljøetatens internettsider.

Tiltak for å redusere jernbanestøy

Tiltak mot støy fra baner i drift kan gjøres på tre måter:

  • Tiltak på rullende materiell (for eksempel mer støysvake tog) får effekt overalt der materiellet brukes og er den mest effektive formen for tiltak, men disse tiltakene ligger naturlig hos togselskapene og ikke hos Jernbaneverket.
  • Tiltak på eller ved infrastruktur (for eksempel skinnesliping og støyskjerming) er stedbundne, men har til gjengjeld effekt på alt materiell som passerer og kan være nyttige for flere boliger.
  • Tiltak på eller ved bygg nær infrastruktur (for eksempel fasadeisolering) er akustisk sett mest effektiv, men får kun nytte for den aktuelle boligen. Disse tiltakene er de dyreste å gjennomføre.

Skinnesliping

Sliping av skinner er i utgangspunktet et vedlikeholdstiltak som gjør skinnene mindre ujevne av hensyn til både sikkerhet og komfort ved togfremføring. En positiv bieffekt er at støynivået da reduseres. Jernbaneverket har gjennomført forskningsprosjekt som viser at skinnesliping har best effekt for tog med moderne og godt vedlikeholdte hjul. Kombinasjonen av godt vedlikeholdt materiell og infrastruktur er et godt og kostnadseffektivt støytiltak. Skinnesliping langs Drammensbanen. Foto: Hilde Lillejord/Jernbaneverket

Skinnesliping gjennomføres hvert år der vedlikeholdet krever det. Størst effekt i forhold til støy merkes naturlig nok etter sliping av skinner i tettbygde strøk. Slipingen har sammen med introduksjonen av NSB sine nye togsett, Stadler Flirt, og utfasingen av eldre togsett, ført til redusert støyemisjon.


Støyskjermer

Støyskjermer er tradisjonelt sett det vanligeste tiltaket mot støy. Skjermer langs sporet gir god effekt for eneboliger og de laveste etasjene i høyere hus. Støyskjerming gir også lavere støynivå for nærliggende utendørsområder, og blir derfor ansett som bedre og mer kostnadseffektivt enn fasadetiltak som kun reduserer innendørs støynivå. Støyskjermer ved Lysaker. Foto: Hilde Lillejord/Jernbaneverket 

Lave støyskjermer som plasseres nær sporet viser seg å gi god effekt. Skjermen står nærmere kilden enn ordinære skjermer og er derfor langt mindre sjenerende. Lave støyskjermer gir imidlertid klare utfordringer blant annet ved å være et hinder for spesialtransporter, eller ved snørydding og annet vedlikehold av sporet.


Fasadetiltak 

Jernbaneverket gjør fasadetiltak der andre tiltak ikke reduserer støynivået tilstrekkelig i henhold til regelverk. Slike tiltak er de mest effektive rent akustisk, men er likevel de minst kostnadseffektive siden de kun reduserer innendørs støy i den aktuelle boligen.
Fasadetiltak omfatter i mange tilfeller utskifting av vindu og ventiler.  Eldre vindustyper av enkelt glass har lavere lydreduksjonstall og slipper derfor gjennom mye av støyen. For en støyutsatt fasade med eldre vinduer vil utskifting til vinduer med høyere lydreduksjonstall gi vesentlig bedre støyisolasjon. Gode støyisolerende vinduer gir samtidig normalt bedre varmeisolasjon, og kan derfor også være et energibesparende tiltak.

Deltakelse i forsking og utvikling

Der det er hensiktsmessig deltar Jernbaneverket i lokale, nasjonale og internasjonale forskings- og utredningsprosjekter om støy og vibrasjoner.
Nasjonalt har Jernbaneverket bl.a. deltatt i SINTEFs arbeid med å utvikle en programvare for innendørs støy (Støybygg III). Dette verktøyet vil gjøre det lettere å samarbeide om og rapportere på innendørs støy. Jernbaneverket har også bidratt til oppdateringen av SINTEFs konstruksjonsdata for å regne innendørs støy, noe som vil bidra til mer nøyaktige beregninger.

Internasjonalt er Jernbaneverket deltaker i og/eller støtter finansielt prosjekter i UIC (den internasjonale jernbaneunion). Av pågående prosjekter støtter Jernbaneverket “Noise EU support” som jobber opp mot utvikling av lovverk på EU nivå og kompatibilitet med tilgjengelig og fremtidig jernbaneteknologi. Jernbaneverket støtter to prosjekter med oppstart i 2013; “ParkNoise” om terminalstøy, og “NoiseVibe-Management” om samkjøring av tiltak mot både støy og vibrasjoner.