Produksjonsutslipp fra elektrisitet i livsløpsanalyser

Livsløpsvurderinger av transport, både bygging av infrastruktur og trafikk, baserer seg på antakelser om elektrisitetens opphav – i et marked som strekker seg langt utover landets grenser. Det at produksjonsutslippene av strømmen endres over tid, både over døgnet og langsiktig over flere år, gjør utfordringene knyttet til livsløpsutslippene fra strømmen spesielt utfordrende. Frem mot 2050 forventer vi at elektrisitetsproduksjonen i Europa blir betydelig renere, ikke minst som en følge av EUs målsettinger om mer bruk av fornybar energi og reduserte klimagassutslipp.

Ny jernbaneinfrastruktur bygges for å vare 100 år eller mer. Selv om nye spor bygges med mindre stigning og mindre svinger, og at fremtidens tog vil være mer energieffektive, vil flere og raskere tog på skinnene samt økt transportarbeid føre til at jernbanen forbruker mer energi. Derfor er det relevant å se på hvilken kraftproduksjon som på sikt vil måtte bygges ut for å sikre ny energi til fremdrift av flere tog på den nye infrastrukturen. Dette gjøres ved å se på en marginaltilnærming. Den såkalte utbyggingsmarginalen i Europa har allerede i dag bikket betydelig over mot fornybar energi og/eller kjernekraft, og utover mot midten av dette århundret vil sannsynligvis nesten all elektrisitet være produsert fornybart. Klimakonsekvensene av strøm brukt til fremdrift av et tog i dag vil derfor være vesensforskjellig fra den strømmen som driver fremtidens tog. Tilsvarende betyr dette at utslipp fra elektrisitetsforbruk for å bygge jernbaneinfrastruktur vil være lavere i fremtiden enn i dag.

Produksjonsutslipp av klimagasser vil måtte beregnes for alle energibærere, fossile som fornybare. Også her kommer vi opp i mange av de samme avgrensnings- og definisjonsutfordringene, men det er en vesentlig forskjell. Mens utslippene per produserte kWh elektrisitet er på vei ned frem mot 2050 fordi stadig mer av energien kommer fra fornybare kilder, vil utslipp fra produksjon/¬utvinning av fossile energibærere i den samme tidsperioden øke som en følge av at de lettest tilgjengelige ressursene blir uttømt. For oljesand kan det være snakk om en økning av klimagass¬utslippene fra produksjonen i størrelsesorden 50-100 %, kan hende mer, sammenliknet med utvinning av oljeforekomstene i Nordsjøen.

Enkelte vil hevde at flytende fossilt drivstoff på sikt kan erstattes av biodrivstoff og at både diesel, bensin og andre petroleumsdestillater i fremtiden kommer til å inneholde en økende andel fornybar energi. Det er selvsagt riktig at man kan øke produksjonen av biodrivstoff betydelig. Ingen kan derimot i dag med sikkerhet kan si hva som er bærekraftig. Dyrking av biodrivstoff kan for det første fortrenge matproduksjon, direkte eller indirekte. Dernest kan oppdyrking av nye arealer til drivstoffproduksjon bidra til utslipp av karbon fra arealbruksendringene ved at både biomasse og jord mineraliseres. Ved bruk av mangeårige vekster har vi dessuten utfordringer knyttet til en såkalt “tilbakebetalingstid” før CO2-nivået i atmosfæren når det samme nivået som det ville hatt hvis de opprinnelige vekstene hadde blitt stående. Den nordiske boreale skogen er et typisk slikt eksempel på avveininger mellom kortsiktige klimakutt (“La skogen stå!”) og langsiktig satsing på en fornybar skogressurs. Organisk avfall fra mat og landbruk er en ressurs som er relativt uproblematisk å ta i bruk, men tilgangen er relativt begrenset sammenliknet med dagens konsum av fossil energi.

For all energiproduksjon og -distribusjon som benyttes i livsløpsberegningene må det etableres framskrivninger for utvikling i utslippsintensiteten (utslipp per enhet energivare/energiinnhold), men det foreligger per i dag ikke omforente standarder for slike framskrivninger, verken nasjonalt eller internasjonalt. Den som gjør sammenlikningen bør derfor dokumentere hvilke tilnærminger og forutsetninger som er valgt samt gjennomføre følsomhetsberegninger av hvordan bruk av andre forutsetninger påvirker resultatet. Det blir særlig viktig å synliggjøre følgende:

  • Om det er brukt en gjennomsnitts- eller marginaltilnærming for utslipp fra energiproduksjon/energiråvare
  • Hvilket geografiske område som er benyttet i gjennomsnitts- eller marginal-tilnærmingen
  • Hvis en gjennomsnittstilnærming er benyttet må det gjøres beregninger av andel fornybar i energimiksen
    Hvis en marginaltilnærming er benyttet bør det tegnes en kurve som viser hvilken type energi som er på marginen med økende forbruk og pris
  • Hvordan utslippet fra produksjon/utvinning av de ulike energibærerne er forventet å forandre seg i løpet av investeringens levetid