Forurenset grunn

Flere steder på jernbanens områder har det blitt drevet virksomhet som har ført til at grunnen har blitt forurenset. Jernbaneverket har i løpet av de siste årene ryddet opp i en del av de mest forurensede lokalitetene, men det gjenstår fremdeles noen områder med forurensning.

Hva er kilder til forurensing?

Grunnforurensing fra tidligere virksomhet

På flere steder der Jernbaneverket er grunneier har det tidligere blitt drevet virksomhet som har medført at grunnen har blitt forurenset.

En av de mest forurensende jernbanerelaterte virksomhetene har vært impregneringsverk. Fra slutten av 1800-tallet har kreosot (tjære) blitt brukt til å impregnere tresviller, telefonstolper og annet værutsatt trevirke. Dessverre har slik aktivitet flere plasser ført til at kreosot har forurenset grunnen. Hommelvik impregneringsverk på 1930-tallet

Togdrift over nesten to århundrer har også satt sine spor i form av at man kan finne f.eks. olje og tungmetaller under og ved gamle verksteder, lokhaller og stasjoner.  

På andre forurensede lokaliteter har ikke jernbanen selv direkte bidratt til grunnforurensing, men Jernbaneverket er involvert pga. sin rolle som grunneier. Dette gjelder etter aktiviteter som f.eks. gruvedrift.

Potensielle forurensningskilder og uønskede akutte utslippVed dieselpåfylling kan det skje uønskede hendelser som søl av diesel. Foto: Jernbaneverket 

Under anleggsarbeid, både under nybygging og under vedlikehold, er den største umiddelbare faren for utslipp til jord lekkasjer eller punktutslipp fra kjøretøy. Videre kan det også skje uhell i forbindelse med håndtering av drivstoff og andre kjemikalier, samt under håndtering av forurensede masser fra gravearbeider. 

Andre potensielle forurensningskilder kan være avrenning fra kreosotimpregnert trevirke som er i bruk eller fra gamle lager av kreosotsviller, uønskede utslipp av olje og drivstoff fra dieselpåfyllingsanlegg, lekkasje fra nedgravde oljetanker, samt avrenning fra sporvekslersmøring, verksteder/lokomotivstaller eller fra togmateriell i bruk.

 

Hva gjør vi for å redusere og forebygge forurensningen?

Kartlegging av eksisterende og potensiell forurensning

Jernbaneverket har gjennomført flere kartlegginger av lokaliteter med forurenset grunn. I Miljødirektoratets database Grunnforurensning er det i dag registrert ca 150 lokaliteter med Jernbaneverket som eier.

Jernbaneverket har i de siste årene ryddet de lokaliteter med mest alvorlig forurensning. Nye kartlegginger fremover vil også inkludere lokaliteter der det er risiko for mindre utslipp til grunn, f.eks. ved sporveksler og trafoer.

Opprydning av eksisterende grunnforurensning

Jernbaneverket har  ryddet opp i mange lokaliteter med forurenset grunn de siste årene.
Et eksempel på et større prosjekt var opprydning av områder tilknyttet Hommelvik impregneringsverk. I Malvik kommune i Sør-Trøndelag lå Hommelvik impregneringsverk fra 1925 til 1975. De leverte alt kreosotimpregnert trevirke som det var bruk for, hovedsakelig sviller og telefonstolper, til både Midt- og Nord-Norge. Aktiviteten der førte til at området ble en av de største lokalitetene i Norge med forurenset grunn. I 2012 ble en omfattende opprydding på tomten ferdigstilt. Det samme ble også gjort på et tilhørende deponi i Malvikmarka. 83 000 tonn kreosotforurenset masse (tilstandsklasse 5 og høyere) og 1 300 tonn kreosotholdig væske ble fraktet til godkjent mottak. Oppryddingen kostet ca  53 millioner kroner.  Opprydning av kreosot i Hommelvik. Foto: Stig Herjuaune/Jernbaneverket 

Det meste av forurensningen etter Råde impregneringsverk i Østfold ble ryddet i 2005. Etter dette har vannresipienten ved det tidligere impregneringsverket blitt overvåket for å undersøke eventuell utlekking av kreosot etter oppryddingen.

Jernbaneverket medvirket i oppryddingen av tungmetall og polyaromatiske hydrokarbon (PAH) etter aktiviteten til Killingdal gruver i Fagervika i Trondheim kommune i 2010. Jernbaneverket var ikke den forurensende part, men en av grunneierne, sammen med Trondheim kommune og ROM Eiendom. Oppryddingen ble endelig avsluttet i 2011.

Tiltak mot potensielle kilder til forurensing i grunn og akutte utslipp 

I byggeprosjekter skal det gjennomføres risikoanalyser før oppstart som inkluderer identifisering av miljørisiko, deriblant fare for forurensning. Under byggearbeid er kjøretøy pålagt å ha absorbent i bilen og å anvende denne umiddelbart ved utslipp for å begrense skadeomfanget.

Grunnen i og ved sporene kan generelt være lett forurenset av olje, kreosot og/eller tungmetall. Ved vedlikehold og utskifting av masser analyserer Jernbaneverket massene som blir fjernet fra sporet for innhold av tungmetall, olje og PAH (polyaromatiske hydrokarbon), før levering til gjenbruk eller godkjent mottak.

Jernbaneverket har tidligere kartlagt potensiell forurensing til grunn fra bl.a. søling ved dieselpåfyllingsanlegg, avløp fra lokomotivstaller og gamle lager av kreosotsviller. Kartlegging av stasjonære tankanlegg på Jernbaneverkets grunn er også gjennomført. Blant de vanligste utfordringene er behov for å  oppgradere anlegg for rensing av olje fra oljeholdige avløp i lokstaller og oppgradere anlegg for dieselpåfylling (f.eks. bedre tanker og etablere oljeoppsamlingsarrangement), og fjerne gamle avfallsdeponi og oljetanker.

Selv om akutte utslipp fra disse potensielle kildene forebygges med diverse tiltak vil det dessverre alltid være en risiko for uhell og ulykker som kan medføre små eller større uønskede utslipp. Jernbaneverket har et system kalt Synergi for å rapportere og håndtere uønskede hendelser, hvor vi både følger opp enkelthendelser og fanger opp trender. Systemet skal sikre kartlegging og oppfølging av bl.a. ikke-planlagte utslipp av kjemikalier, drivstoff, olje o.l., slik at vi kan lære å hindre slike uønskede utslipp. Vi har i løpet av de siste årene fått bedre rutiner for rapportering, og jobber kontinuerlig for å øke antallet innrapporterte hendelser.