Krengetog

Sørlandsbanen, Dovrebanen og Bergensbanen er tilrettelagt for krengetog. Også på Østfold- og Kongsvingerbanen er det gjort tilpasninger for slike tog. I korthet går krengetogteknologien ut på at togene kan holde høyere fart i kurvene uten at det går ut over komforten om bord.

 Bergenstoget ved Gulsvik. På slike kurverike kommer krengetogene til sin rett og skaper høyere komfort for passasjerene. (Foto: Njål Svingheim).

Høsten 1999 satte NSB sine første krengetog i trafikk på strekningen Oslo - Kristiansand. For at disse togene skal kunne utnytte sine fordeler må banene få bedre og større kapasitet. De første arbeidene med å tilrettelegge banene for krengetog ble satt i gang i 1998. En stor del av krengetogarbeidene har gått ut på fjerning av planoverganger. Videre er det bygd nye kryssingsspor og sporets geometri i kurvene er bedret. Det er også gjennomført betydelige arbeider med kontaktledningsanlegget på disse banene. De nye togsettene NSB har satt i trafikk fører i seg selv til bedre komfort, men også arbeidene som er gjort med selve sporet, kontaktledningen og signalanleggene skal gi en bedre reiseopplevelse. Det er nå kortere mellom kryssingssporene (der hvor togene kan møte hverandre). Det er færre planoverganger og dermed høyere hastighet, og det er jevnere og bedre skinnegang å kjøre på. De siste årene, dvs fra 2009, har Jernbaneverket satt i gang et omfattende program for å gjennomføre en fornyelse av jernbanens ulike komponenter slik at driftsstabiliteten øker.

NSBs togsett av type 73, hadde  en del driftsproblemer i oppstartfasen. Togsettene har blant annet fått nye akslinger og kan kjøre raskere enn "vanlige" ekspresstog. I forhold til de opprinnelige hastighetsgrensene fra 1999, er det bl.a på grunn av utstrakt kjøring med doble togsett foretatt en del justeringer i hastighetsprofilene. Doble togsett fører til større belastning på kontaktledningsanlegget enn først antatt og hastigheten er dermed på noen delstrekninger justert ned. Eksempelvis utgjør denne justeringen en økt kjøretid mellom Oslo og Kristiansand på seks minutter i forhold til hastighetsprofilet fra 1999. Det har også vist seg at de generelle belastningene på kontaktledningsanlegget er større enn de første beregningene viste, dette har også vært medvirkende til at det er innført nye hasthetsprofiler for krengetog.

Følgende strekninger trafikkeres med krengetog av type 73 (2011):

Oslo - Trondheim
Oslo - Kristiansand
Oslo - Bergen 
Oslo - Halden 
Oslo - Gøteborg
Kristiansand - Stavanger 

( En del av togene kjøres også lokomotiv av type El18 og moderniserte viogner av typen B7. Disse har ikke krenging).

Også på dieselstrekningene kjøres det krengetog med motorvogner av type 93, men her er ikke hastighetsgrensene høyere for disse enn for andre tog.

NSB har valgt å ta ut noe av tidsgevinsten krengetogene gir på Sørlandsbanen i form av å stoppe ved flere stasjoner, noe som har bidratt til en kraftig trafikkvekst på strekningen. Det er innført egne hastighetsprofiler for krengetog  på strekningene Oslo - Kristiansand og Oslo - Trondheim. 

Tilretteleggingen for krengetog på hovedstrekningene består av
en rekke tiltak:

Lyser kryssingsspor, Sørlandsbanen
Nye og lengre kryssingsspor

Det aller meste av det norske jernbanenettet har enkeltspor. Det
betyr at togene må møtes på stasjoner med kryssingsspor. Dette
begrenser både kapasiteten og fleksibiliteten på banene. For å
kunne øke antallet togavganger og for å bedre togenes punktlighet,
er derfor bygging av nye kryssingsspor et viktig tiltak.

Fjerning av planoverganger

Det finnes om lag 3600 planoverganger på det norske
jernbanenettet. Jernbaneverket
ønsker å fjerne så mange planoverganger som mulig.
En planovergang kan av sikkerhetshensyn begrense toghastigheten
betydelig. Planovergangene må som regel erstattes av underganger, omkjøringsveier langs banen,
eller broer over banen. På strekninger der togene skal kjøre
fortere enn 130 km/t er det ikke tillatt med planoverganger.

Signalanlegg

Krengetogene skal kjøre raskere enn dagens tog og dermed øker
kravene også til signalanleggene. Når togene kjører raskere må en
rekke signaler flyttes både av hensyn til sikten fra togene og
fordi togene trenger noe lengre tid for å stanse. Også skilter som
angir tillatt hastighet etc. må i stor grad flyttes på.

Kontaktledning og strømforsyning

Kontaktledningen, som togene får kjørestrømmen fra, er på flere
strekninger ikke fornyet siden banene ble elektrifisert. Det betyr
at anleggene til dels er nedslitte og ikke tåler raskere tog.
Derfor blir både selve ledningen, master og fester skiftet ut på
flere strekninger. Også nye matestasjoner er satt i drift på
strekninger med for svak strømforsyning.

Sporstandard

Krengetogene stiller større krav til standarden på sporet og til
hvordan sporet er justert. Det betyr at Jernbaneverket må skifte ut
en rekke stålbruer med såkalte traubruer av betong for å kunne
justere sporet bedre. I tillegg blir skinnegangen enkelte steder
flyttet for å bedre sporets beliggenhet. 

Nordagutu stasjon

Terminaler

På krengetogstrekningene blir det utviklet såkalte
knutepunktstasjoner med høyere krav til servicetilbud og
funksjonalitet. Jernbaneverket er ansvarlig for drift, utvikling og
vedlikehold av publikumsarealene på stasjonene. Det betyr
modernisering av stasjonsmiljøet (plattformer, skilting, benker og
venterom etc.) 

Krengetog -ny teknologi for dagens jernbane i
Norge

 Krengetogteknologien gjør det mulig å holde høyere hastighet på de kurverike norske
banene uten at komforten for passasjerene reduseres. Krengetogene
har en toppfart på 160 km/t, med unntak av strekningen Oslo -
Eidsvoll der toppfarten er 210 km/t. Vel så viktig som å øke
toppfarten for krengetogene er det å utbedre de delstrekningene som
har den laveste hastigheten i dag.  

Krengetogene har en mekanisme som trer i kraft ved kjøring inn i en kurve og sørger for at vognkassen lener seg innover. Dermed kan toget kjøre fortere i svinger uten at
det føles ubehagelig for passasjerene. Etter at krengetogene ble satt i trafikk, har NSB justert vinkelen vognkassen krenger noe, i tråd med passasjer-undersøkelser av hva som gir best komfort.