Jernbanen og kulden

I perioder med streng kulde kan det oppstå problemer for jernbanedriften og forsinkelser for kundene. Problemene har sin årsak i mange ulike faktorer og det er vanskelig å forutsi hvor de oppstår, men med god beredskap kan drifsproblemener som følge av streng kulde og mye snø reduseres vesentlig.

<strong> Foto: Njål Svingheim </strong>
 

Jernbanen består av et komplisert samspill mellom infastrukturen, som er spor, signalanlegg og strømforsyning, og togsettene som varierer fra korte og lette lokaltog til tunge og lange godstog. For at dette samspillet skal fungere er en avhengig av at alle komponenter er i orden og funksjonsdyktige. Av sikkerhetsmessige hensyn er det slik at feil som oppstår, umiddelbart medfører stans eller restriksjoner i trafikken.

Når det blir veldig kaldt settes både togsett og infrastruktur på harde prøver. Stålet i skinnene blir mer sprøtt ved lave temperaturer noe som øker øker faren for skinnebrudd. Bevegelige deler i sporet (sporvekslene) blir også utsatte for is og fastfrysing. I tillegg oppstår ising på kontaktledningsanleggene som kan gi sår og skader på togenes strømavtagere, og medfører problemer med strømtilførselen. Togsettene utsettes for store påkjenninger, blant annet som følge av kombinasjonen av lange tunneler med mild og fuktig luft og dagstrekninger med sprengkulde.

Spor og sporveksler

For å få til en god trafikkavvikling er en avhengig av at sporvekslene er funksjonsdyktige til en hver tid. Sporvekslene er utstyrt med varme-elementer som skal sørge for at de også fungerer i snø og kulde. Når det blir veldig lave temperaturer øker faren for at isklumper som ofte faller ned fra passerende tog blokkerer for de bevegelige delene i vekselen. Sporvekselvarmen har ikke kapasitet til å raskt å tine slike store isklumper og dermed settes vekselen ut av funksjon ved at isklumper kiler seg fast. Dessuten utsettes skinnene for større påkjenninger enn vanlig. Ujevnheter (hjulslag) i togenes hjul, noe som opptrer hyppigere ved lave temperaturer, gir store slagkrefter og kan medføre skinnebrudd fordi stålet i skinnene er sprøere. Slike brudd oppdages ofte ved at signalanlegget gjør det umulig å stille klarsignal til en strekning. I slike tilfeller må strekningen visiteres og feilen utbedres før togene igjen kan kjøres i normal hastighet.

Tunneler og togsett

De lange tunnelene har luft med langt høyere temperatur og fuktighet, enn luften utenfor tunnelene. Når et tog kjører gjennom for eksempel den ti kilometer lange Lieråsen tunnel med flere varmegrader og rå luft, for deretter å kjøre rett ut i – 20 grader på utsiden av tunnelen, settes både elektronikk og øvrige komponenter på store prøver. Mens toget er inne i tunnelen danner det seg is i boggier og ellers under togsettene. Utenfor tunnelen virvles det så opp løs snø som fester seg på det fuktige islaget. Slik bygges det opp stadig mer is, og det blir nødvendig å ta toget ut av trafikk for tining. Det er også individuelle forskjeller i hvordan togsettene takler slike forhold. Sporeveksel med varme. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>

Også alder og slitasje på komponentene i infrastrukturen, samt standarden på vedlikeholdet, er selvsagt av betydning for risikoen for feil. Feilfrekvensen øker ved lave temperaturer, men det er vanskelig å forutsi hvor på strekningene at feilene oppstår.

Jernbaneverket har gjennom de siste årene anskaffet mye nytt utstyr og forbedret vintereberedskapen for bedre å takle kulde og store snømengder. dette har gitt gode resultater, men helt å unngå drifsforstyrrelser ved store snøfall og og sprengkulde er svært krevende.