Jernbanen på Sør- og Vestlandet

Stavanger stasjon først på 1900-tallet. Foto: ukjent, Norsk Jernbanemuseums samling. Vestlandets første jernbane var Jærbanen Stavanger - Egersund som åpnet i 1878. Banen var 76 kilometer lang og fikk den norske smalsporvidden på 1067 millimeter.

Vossebanen ble for en stor del bygd gjennom et vilt terreng. Dette er en såkalte Tunnelsteinen mellom Stanghelle og Dale. Foto: Knud Knudsen, Norsk Jernbanemuseums samling.Fem år senere åpnet den 106 kilometer lange Vossebanen Bergen - Voss, også denne var smalsporet. Vossebanen gikk i et meget vanskelig terreng for jernbaneanlegg og banen fikk en rekke tunneler og rasfarlige strekninger. Vossebanen er derfor omlagt en rekke ganger opp gjennom årene etter at den inngikk som en del av Bergensbanen fra 1909.

Bergensbanen

Vinterturister ankommer Finse i 1935. Foto: Herman Neupert, Norsk Jernbanemuseums samlingBergensbanen over høyfjellet ble karakterisert som "vår tids storverk" da den ble åpnet i 1909. Landets to største byer og landsdelene var knyttet sammen med en jernbane som mange mente det ville være umulig å bygge og drive. Bergensbanen kostet et helt statsbudsjett og er fortsatt inne på listen over verdens mest kjente turistbaner. I 1935 fikk Bergensbanen en sidelinje fra Voss ned til Granvin ved Hardangerfjorden og i 1940 kunne den mer kjente Flåmsbana ned til Sognefjorden tas i bruk. Flåmsbana er nå blant landets mest besøkte severdigheter for turister der den slynger seg nedover de bratte fjellsidene fra Myrdal til Flåm.

Sørlandet og Sørlandsbanen 


Bru over Gjerstadelven ved Sørlandsbanens åpning til Nelaug i 1935. Foto: Herman Neupert, Norsk Jernbanemuseums samling.Jærbanen ble forlenget med 72 kilometer fram til Flekkefjord i 1904. Fra Kristiansand ble det også bygd jernbane på slutten av 1800-tallet. Setesdalsbanen opp til Byglandsfjord (79 km) ble også smalsporet og sto ferdig i 1896. Samme år åpnet for øvrig en 16 km lang privatbanen fra Lillesand til Flaksvatn. Sørlandet fikk flere lokale banestrekninger før Sørlandsbanen knyttet landsdelen til det nasjonale jernbanenettet. I 1907 åpnet den private Grimstad -Frolandsbanen (22km), mens Arendal - Åmlibanen (58km) åpnet i 1910. Disse to banene ble knyttet sammen på Rise stasjon. Åmlibanen ble forlenget videre nordover til Treungen i 1913. Alle de første banene på Sør- og Vestlandet var smalsporede. Når den normalsporede Sørlandsbanen nådde sørover ble de opprinnelige lokale banene ombygd til normalspor.

I 2008 pågår det igjen anleggsarbeider på Sørlandsbanen/Jærbanen. strekningen Sandnes - stavanger skal bygges om til dobbeltsporet bane med flere nye stasjoner. Byglandsfjord stasjon ved Setesdalsbanens nedleggelse i 1962. Deler av banen lever videre som museum og i 2004 ble banen gjenåpnet fram til Røyknes. Foto: ukjent, Norsk Jernbanemuseums samling.
Unntaket var Setesdalsbanen som forble smalsporet helt til nedleggelsen i 1962. Sørlandsbanen åpnet til Nelaug og dermed Arendal i 1935 og til Kristiansand i 1938. Den vestre strekningen Kristiansand - Sira - Stavanger ble tatt i bruk i 1944. Den gamle Jærbanen ble gjenstand for omfattende omlegginger og traseforbedringer og først på 50-tallet var også dette utbedringsarbeidet fullført.

Raumabanen 


Raumabanen er her nesten ferdig og det er tid til et bilde før arbeidet går videre. Banen åpnet til Åndalsnes i 1924. Foto: Norm. Haug, Norsk Jernbanemuseum samling.Den 114 kilometer lange Raumabanen fra Dombås til Åndalses i Møre og Romsdal åpnet i 1924. Denne banen var det opprinnelig meningen å forlenge til både Molde og Ålesund og flere traseer er undersøkt og stukket ut. Sist gang en forlengelse av Raumbanen til Ålesund ble utredet var på 1990-tallet.