Rørosbanen

Rørosbanen er 382 kilometer lang og går fra Hamar gjennom Østerdalen og over Røros til Støren. Banen er knyttet sammen med Dovrebanen på Hamar og Støren og med Solørbanen på Elverum. Rørosbanen har for en stor del en gunstig trasé og en betydelig lavere fjellovergang enn Dovrebanen.

Tømmertog på Elverum. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>
Rørosbanen er svært viktig for skogbruksnæringa og daglig kjøres det mange tømmertog fra terminalene langs banen. For godstrafikken er Rørosbanen også en viktig avlastningsrute for gods mellom Østlandet og Trøndelag ved driftsavvik eller arbeider på Dovrebanen. Rørosbanen har terminaler for tømmer og Flis på Elverum, ved Rena, Koppang og på Auma. Rørosbanens persontog har tilnærmet 2-timersfrekvens mellom Røros og Hamar med forbindelser til Oslo. Mellom Røros og Trondheim går det morgen- og ettermiddagstog.

Trase

Terrenget som Rørosbanen går gjennom er på lange strekninger gunstig for jernbane, og banen har derfor få krappe kurver. Dette tillater høy hastighet og raske kjøretider for persontogene gjennom Østerdalen. Nord for Røros går banen gjennom Gauldalen til Støren og på denne strekningen er det brattere terreng og flere kurver og dermed flere begrensninger i hastigheten. Rørosbanen var opprinnelig smalsporet og er den eldste forbindelsen mellom Oslo og Trondheim, åpnet i 1877. I 1941 var banen ferdig ombygget til normalspor.
 

Standard

Rørosbanen er dieseldrevet i hele sin lengde. Banen har et forenklet fjernstyringsanlegg med automatisk togstopp på strekningen Hamar – Røros. Lang avstand mellom stasjonene og lengden på banens kryssingsspor setter begrensninger på kapasiteten i godstrafikken. Manglende fjernstyring av stasjoner og signalanlegg på strekningen Røros – Støren utgjør også en begrensende faktor. Det arbeides med et program for å skifte ut banens svilledekke. Arbeidet strekker seg over flere år.

Muligheter


Rørosbanen har et stort potensiale for økt godstrafikk, både mellom Østlandet og Trøndelag og ut fra banens terminaler for skogbruket. Persontrafikken har vist en stadig vekst gjennom flere år og innsetting av lengre tog og flere avganger vil kunne videreføre denne veksten. Etterspørselen er, særlig i helgetrafikken, større enn antallet plasser som i dag tilbys i togene. Elektrifisering, flere kryssingsspor og fjernstyring vil kunne utvikle Rørosbanen til å ta en betydelig andel av godstrafikken nord –sør. Stortinget har vedtatt at elektrifisering av banen skal utredes i kommende Nasjonal transportplan-periode (2014 – 2023).

Fakta

  • Banelengde 382 km (Hamar – Støren)
  • Stasjoner og holdeplasser med persontrafikk: 27
  • Dieseldrift
  • Fjernstyring:  Hamar - Røros
  • Terminaler for tømmer og flis: Elverum, Hovdmoen, Koppang, Auma
  •  Elektrifisering skal utredes i NTP-perioden 2014 - 2023

Røros stasjon. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>