Gjøvikbanen

Gjøvikbanen er 123,5 kilometer lang fra Oslo S til Gjøvik. Banen går gjennom Nordmarka, over Hadeland til Toten og Gjøvik. Gjøvikbanen åpnet i 1902 og ble elektrifisert i 1963. Til vanlig har banen kun persontrafikk nord for Roa. Sør for Roa benyttes banen av mange av Bergensbanens godstog og kapasiteten på denne strekningen er for liten i deler døgnet.

 

Banens status, planer og muligheter

I 2012 åpnet en ny holdeplass på Harestua (Furumo) og i 2013 åpnet nye Jensrud kryssingsspor mellom Hakadal og Stryken.

Trafikk og trasé

Trafikken på Gjøvikbanen består i dag av lokaltog (53%), regiontog (31%) og godstog (16%). Gjøvikbanen har en stor andel arbeidsreiser. 50% av arbeidsreisene fra Hadeland mot Oslo og 80 % av arbeidsreisene fra banens stasjoner i Akershus med Nittedal som den største går med tog. Banens markedsandel  er lavere nord for Jaren på grunn av færre togavganger og sterk konkurranse fra privatbilen. Gjøvikbanens trasé er i praksis uendret fra åpningen i 1902.

Gjøvikbanen på Harestua. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>

Tilstand og tiltak

Jernbaneverket legger opp til å drive vedlikehold og fornyelse på Gjøvikbanen slik at dagens trafikk kan opprettholdes. Banens tilstand blir gradvis forbedret, men Jernbaneverket understreker at traseen gjør at banen ikke kan vedlikeholdes opp til en moderne standard. Publikumsarealene på stasjonene skal forbedres. I perioden fra 2014 til 2023 gjennomføres det skinnebytte, brufornyelser og ballastrensing. Banens kontaktledningsanlegg bør fornyes til et anlegg med autotrafoer for å sikre stabil strømforsyning til togene.

Målsetting
Jernbaneverkets målsetting for Gjøvikbanen er at den skal være en attraktiv og konkurransedyktig transportåre som bidrar til at Nittedal og Hadeland i sterkere grad blir en del av arbeids- og boligmarkedet i Oslo-området, slik at jernbanen tar en større andel av det totale transportvolumet.
Det er et mål at Gjøvikbanen skal øke sin markedsandel og at banen skal framstå så konkurransedyktig at store deler av trafikkveksten kan tas kollektivt.
Gjøvikbanen er viktig for at næringslivets behov for transport mellom Østlandet og Bergensområdet kan tilfredsstilles mer effektivt.

Tiltak på kort sikt
På kort sikt planlegger Jernbaneverket å øke banens kapasitet for godstog ved å forlenge kryssingssporet på Monsrud (tidligere Harestua stasjon).Nittedal stasjon skal få nye plattformer, planskilt kryssing av sporene og lengre kryssingsspor. Ved Grefsen stasjon skal det bygges en gangbro som vil gi bedre forbindelse mellom T-banestasjonen på Storo og Grefsen stasjon. Arbeid med å styrke banens strømforsyning får oppstart i 2016.

Tiltak på mellomlang sikt
På Jaren planlegges det nye plattformer og planskilt kryssing av sporene. Det planlegges plattformforlengelser og tilpasninger for kjøring av lengre tog på strekningen Oslo – Hakadal og deretter til Jaren og Gjøvik. I Brynsbakken inn mot Oslo S vurderes ombyggingsarbeider for å øke kapasiteten.

Tiltak på lang sikt
Mulige tiltak på lang sikt på Gjøvikbanen er forlengelse av kryssingsspor som muliggjør samtidig innkjøring og nye kryssingsspor mellom Jaren og Gjøvik. Fjernstyring av strekningen Roa – Gjøvik og av godssporet Grefsen – Alnabru og innføring av det nye signalsystemet ERTMS.  For videre utvikling av banen ut over dette kan det legges opp til dobbeltsporparseller.

Tiltak i handlingsprogram 2014 - 2025
Dreneringsanleggene på hele strekningen Grefsen–Gjøvik vil bli forsterket med en jevn innsats over hele perioden. Forberedelser til ballastrensing og etterfølgende ballastrensing er planlagt gjennomført for strekningen Oslo-Gjøvik i siste del av
perioden. Skinnebytte mellom Grefsen og Gjøvik gjennomføres i jevnt omfang i hele perioden. Kontaktledningsanlegget fornyes i kombinasjon med etablering av nye autotransformatorer på strekningene Oslo–Grefsen og Roa–Gjøvik. Akseltellere monteres på strekningen Grefsen–Roa. I løpet av planperioden er det planlagt gjennomført
fornyelser for omtrent 1050 mill kr.

Se også:
Gjøvikbanens stasjoner 
 

Fakta:


• Banelengde: 123,56 km
• Stasjoner og holdeplasser med persontrafikk: 22
• Elektrisk drift
• Fjernstyring: Oslo S – Roa
• Forbindelsesbaner: Roa – Hønefossbanen og Alnabanen Grefsen - Alnabru

Kjelsås stasjon. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>