Bergensbanen

Bergensbanen er 371 kilometer lang fra Hønefoss til Bergen. Banen er knyttet sammen med Randsfjordbanen og Roa-Hønefossbanen i Hønefoss. Banen følger Hallingdalen opp til Hardangervidda, når sitt høyeste punkt (1237 moh) vest for Finse, før den går nedover mot Vestlandet forbi Myrdal og følger Raundalen ned til Voss. Fra Voss går banen langs fjordene ut til Bergen. Banen bærer preg av det dramatiske landskapet den går gjennom.

Beilhack-plog ved Finse>strong> Foto: Njål Svingheim </strong>
Noen parseller er moderne, men det meste av banen følger samme trasé som ved åpningen i 1909.
Bergensbanen er den fjerntogstrekningen i Norge med størst trafikk. Også godstrafikken er stor og om lag halvparten av alt gods mellom landets to største byer sendes med Bergensbanen.
Persontrafikken er preget av turisttrafikk og av helgetrafikk til og fra reiselivsdestinasjoner på fjellet og i Hallingdal. På Vossebanen (Bergen – Arna - Voss) er det en omfattende pendlertrafikk inn mot Bergen. Høsten 2013 startet byggingen av Bergensbanens første dobbeltsporparsell, Bergen – Arna, med ny tunnel gjennom Ulriken parallelt med den gamle. Voss stasjon er bygget om til en moderne stasjon for persontrafikken med tilgjengelighet for alle.

Bergensbanen ved Ustaoset. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>

Trasé

Bergensbanen fikk på 1990-tallet ny banetrasé på 25 kilometer av høyfjellsstrekningen. Det viktigste tiltaket var byggingen av den 10,5 km lange Finsetunnelen som erstattet den værharde og for det meste innebygde gamle banen over Taugevatn. Østover fra Finse har banen fått ny trasé som ligger høyere i terrenget og med bedre linjeføring. Ved Gråskallen er banen flyttet inn i Gråskallen-tunnelen der det også er bygget et nytt kryssingsspor. På Vossebanen (bergen - Voss) har det også skjedd gradvise traséforbedringer ved at det er bygget noen nye lengre tunneler. Men her ligger fortsatt deler av strekningen i et rasfarlig terreng med dårlig kurvatur og stort vedlikeholdsbehov. 

Tilstand

Bergensbanens tilstand er variabel. Tiltak for å gjøre banen mer robust mot store nedbørmengder og klimapåvirkning er blant de viktigste prosjektene. Her pågår det over flere år arbeider på strekningen vestover fra Hallingskeid. På Vossebanen pågår også et flerårig drenerings- og rassikringsprosjekt. Bergensbanens sporstandard er gjennomgående god, men det er behov for ballastrensing og et økende behov for å fornye kontaktledningsanlegget. 

Muligheter

Bergensbanen har store utviklingsmuligheter gjennom mulige traséforbedringer og linjeforkortelser. Den viktigste ligger i å bygge Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss. Denne ca 35 kilometer lange nye delstrekningen vil føre til en innkorting av reisetiden mellom Oslo og Bergen på en time. Samtidig vil den åpne for arbeidsreiser med tog og lokal- og intercitytrafikk mellom Oslo og Ringerike og Hallingdal. Banen er omtalt i Nasjonal transportplan som et anlegg med mulig oppstart i 2018.
Arbeidet med reguleringsplan for Ringeriksbanen og E16 skal skje som et felles prosjekt mellom Jernbaneverket og Statens vegvesen. Gjennomføringen skjer med statlig plan. 

På Vossebanen bygges dobbeltspor mellom Bergen og Arna, en strekning der kapasiteten er mer enn fullt utnyttet. Videre på Vossebanen har regjeringen bestemt at det skal bygges ny bane og veg Arna - Voss, med Arna - Stanghelle som første etappe.

Se også:

Prosjekter: Arna - Bergen
Prosjekter: Ringeriksbanen
Prosjekter, utredninger: Voss - Arna

Stasjonsoversikt for Bergensbanens tog
Stasjonsoversikt Bergen - Voss - Myrdal
 

Fakta:
• Banelengde 371,3 km 
• Stasjoner og holdeplasser med persontrafikk: 33
• Elektrisk drift
• Fjernstyring: Hønefoss – Bergen
• Dobbeltsporprosjekt: Bergen – Arna (under bygging)
• Utbyggingsprosjekter: Ringeriksbanen, Sandvika - Hønefoss, Dobbeltspor Bergen - Arna og ny trasé for Vossebanen.