Banene

  • Sørlandsbanen

    Sørlandsbanen er 549 kilometer lang fra Drammen til Stavanger. Banen er knyttet sammen med den 42 kilometer lange Drammenbanen (Oslo S – Drammen). Sørlandsbanen følger en indre trasé over Kongsberg, Bø i Telemark og gjennom Indre Agder fram til Kristiansand. Videre vestover går banen på tvers av de mange dalførene i Vest-Agder før den kommer ut til kysten i Egersund og går over Jæren nordover til Stavanger. Sørlandsbanen fikk dobbeltspor på Nord-Jæren i 2009. Resten av banen er enkeltsporet og på grunn av landskapet den går gjennom er det en kurverik bane.

  • Bergensbanen

    Bergensbanen er 371 kilometer lang fra Hønefoss til Bergen. Banen er knyttet sammen med Randsfjordbanen og Roa-Hønefossbanen i Hønefoss. Banen følger Hallingdalen opp til Hardangervidda, når sitt høyeste punkt (1237 moh) vest for Finse, før den går nedover mot Vestlandet forbi Myrdal og følger Raundalen ned til Voss. Fra Voss går banen langs fjordene ut til Bergen. Banen bærer preg av det dramatiske landskapet den går gjennom.

  • Dovrebanen

    Dovrebanen er 485 kilometer lang fra Eidsvoll til Trondheim. Banen går nordover gjennom Hamar, Lillehammer og Gudbrandsdalen før den ved Dombås klatrer opp og over Dovrefjell til Hjerkinn, ned Drivdalen til Oppdal og videre til Støren og Trondheim. Banen ble åpnet i sin helhet i 1921 og fikk elektrisk drift i 1970.

  • Drammenbanen og Askerbanen

    Drammenbanen er 42 kilometer lang fra Oslo S til Drammen. Hele banen har dobbeltspor. På strekningen mellom Lysaker og Asker er det bygget to nye spor i tillegg for bedre kapasitet og høyere hastighet. De to nye sporene benevnes Askerbanen.

  • Gardermobanen

    Gardermobanen er 64 kilometer lang fra Oslo S til Eidsvoll. Banen er Norges første høyhastighetsbane og er knyttet sammen med Hovedbanen på flere steder, med Kongsvingerbanen på Lillestrøm og med Dovrebanen på Eidsvoll.

  • Gjøvikbanen

    Gjøvikbanen er 123,5 kilometer lang fra Oslo S til Gjøvik. Banen går gjennom Nordmarka, over Hadeland til Toten og Gjøvik. Gjøvikbanen åpnet i 1902 og ble elektrifisert i 1963. Til vanlig har banen kun persontrafikk nord for Roa. Sør for Roa benyttes banen av mange av Bergensbanens godstog og kapasiteten på denne strekningen er for liten i deler døgnet.

  • Flåmsbana

    Flåmsbana er 20,4 kilometer lang fra Myrdal stasjon på Bergensbanen til Flåm ved Aurlandsfjorden. Flåmsbana er landets mest utpregede turistbane og er blant Norges mest besøkte og kjente turistattraksjoner både på grunn av den dramatiske naturen og banens spesielle linjeføring for å forsere de store høydeforskjellene.

  • Solørbanen

    Solørbanen er 93,6 kilometer lang fra Kongsvinger til Elverum. Banen er knyttet sammen med Kongsvingerbanen og med Rørosbanen. Solørbanen følger Glommas østside det meste av veien gjennom Solør. Banen er en viktig forbindelsesbane for godstrafikken.

  • Meråkerbanen

    Meråkerbanen er 70,69 kilometer lang fra Hell stasjon på Nordlandsbanen til riksgrensen mot Sverige. Opprinnelig er Meråkerbanen navnet på hele strekningen Trondheim – Storlien. Banen åpnet i 1881 og ga normalsporet forbindelse fra Trondheim til det svenske jernbanenettet. Det er vedtatt i Stortinget at banen skal få elektrisk drift.

  • Randsfjordbanen

    Randsfjordbanen er 53,99 kilometer lang fra Hokksund til Hønefoss. Banen har forbindelse med Sørlandsbanen i Hokksund, Roa- Hønefossbanen og Bergensbanen i Hønefoss. Opprinnelig utgjorde Randsfjordbanen hele strekningen Drammen – Randsfjord (89,6 km). Banen fungerer i dag som forbindelsesbane til og fra Bergensbanen.